Øystein Sjølie: – Det er et enormt gap mellom det klimapanelet skriver, og det avisene påstår at klimapanelet skriver

Øystein Sjølie er samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo og har tidligere vært journalist i Nettavisen og Observator, samt byråkrat i Finansdepartementet, Norges Bank og Innovasjon Norge. De siste årene har han markert seg som en tydelig stemme i norsk offentlig debatt om energi og klima, og er forfatter av Oljeboka – slik gjør norsk olje og gass verden til et bedre sted.

Samfunnsøkonom, forfatter og tidligere journalist i Observator. Foto:NRK/Debatten

I januar ble det klart at FrPs stortingsgruppe henter Sjølie som rådgiver på energi- og klimapolitikk. Da med det friske utsagnet i Finansavisen: «Jeg vil gjøre mitt for at klimabevegelsen taper». Observator har tatt turen ned til Innovasjon Norges lokaler, for å høre mer fra Øystein Sjølie.

-Fra regjeringen og stortingskomiteer heter det at store områder på jorden blir ubeboelige. Det stortingsoppnevnte organet Norges institusjon for menneskerettigheter hevder at klimaendringene er den største trusselen mot menneskerettighetene noensinne.

- Mitt inntrykk etter å ha fulgt klimadebatten i aviser over tid, var derfor at klimaendringene ville innebære enorme lidelser for veldig mange mennesker.

Sjølie forteller at han intuitivt stusset over hvordan en gjennomsnittlig global temperaturøkning på rundt tre grader ville medføre så alvorlige konsekvenser.

-Så da begynte jeg å dykke ned i forskningen, og leste FNs klimapanel sin rapport om 1,5 graders målet, fra 2018. Uten klimatiltak vil verdens gjennomsnittstemperatur stige med omtrent 3,7 grader. Denne temperaturstigningen vil medføre at samlet BNP ville bli 2,6 prosent lavere enn hva det ellers ville bli, med ytterlige 80 års økonomisk vekst.

I Oljeboka skriver Sjølie at øynene holdt på trille ut av hodet hans. Ifølge FNs klimapanel var ikke klimaendringene en stor trussel mot menneskelig velferd, stikk i strid med det inntrykket han satt igjen med fra mediene.

-Det har jo på mange måter aldri vært så trygt å være menneske som i dag. Og det er jo all grunn til å tro at det vil bli enda tryggere fremover. Hvis man er et tilfeldig valgt menneske av de 8 milliardene, så har det aldri vært så liten sjanse for å oppleve sult som nå, eller at man skal dø i ekstremvær. Og mulighetene for et godt og rikt liv har aldri vært større, og det er all grunn til å tro at mulighetene vil bli enda større fremover da, for et gjennomsnittsmenneske, selv om det blir klimaendringer. Dette skriver klimapanelet.

- Mens i pressen, i norsk offentlig debatt, og i det jeg følger av engelskspråklige aviser, så er det en avgrunn mellom det klimapanelet skriver, og det avisene sier at klimapanelet skriverr. Så avisene skriver gjennomgående helt feil ting.

- Et eksempel blant veldig mange er da, Espen Barth Eide uttalte at det eneste som var like farlig som klimaendringene var fullskala atomkrig. Det finnes ingen forskning som støtter den påstanden. Men NRK stilte ingen kritiske spørsmål til påstanden hans.

Energi, olje og velstand

I Oljeboka bruker Sjølie mange kapitler på å illustrere hvordan tilgangen på nok energi er utgangspunktet til økonomisk vekst. 

– Tilgang på ikke-fornybare naturressurser bør også være en del av vilkårene for velstand. Det er en slags gave som vi får fra naturen, og fossile energikilder er den suverent viktigste gaven. Hvis det hadde vært like greit med sol og vind og kjernekraft og vannkraft så hadde det vært noen velstående land i verden som bare brukte slik kilder. Det finnes ikke. Alle rike land bruker masse fossil energi, og særlig olje.

Sjølie peker også på at fossil energi har vært avgjørende for industrialisering, fattigdomsreduksjon og økonomisk vekst internasjonalt, og han går hardt ut mot aktører som ønsker å avvikle norsk oljeproduksjon.

-Nylig trykket Dagbladet et langt intervju med Kristin Halvorsen, som går av som CICERO-sjef. Der sier hun at vi vet nok til å stenge ned norsk oljesokkel.  Et slikt tiltak vil selvsagt gjøre Norge fattigere, men vil også øke energifattigdommen i verden og gjøre Russland rikere. Likevel får ikke Halvorsen kritiske spørsmål til denne påstanden.

- Det oppfattes som umoralsk å stille kritiske spørsmål til CICERO-lederen. 

CICERO er et norsk klimaforskningsinstitutt som bidrar med forskning og eksperter til FNs klimapanel (IPCC). Bilde fra innsettelsen av Kristin Halvorsen som ny CICERO-sjef.

2035-målet: - På kanten til ulovlig

I juni 2025 vedtok Stortinget, etter flertall fra Høyre, Arbeiderpartiet og Venstre, å kutte norske utslipp med 70–75 % som sitt nasjonalt fastsatte bidrag til Paris-avtalen. Øystein Sjølie stiller seg kritisk til de nye målene regjeringen har satt seg, og særlig manglende kostnadsanalyse.

- Stortinget er forpliktet til å følge utredningsinstruksen, som sier at alle store forslag må konsekvensutredninger. Vi må ha et estimat på hvor mye dette kommer til å koste oss. I dag finnes ikke det.

Sjølie understreker at det i klimapolitikken ofte blir vedtatt mål og tiltak uten at kostnadene er lagt tydelig frem.

-Man har fått en situasjon der det er moralsk rett å mene noe bestemt om klima, og moralsk galt å mene noe annet – helt uavhengig av hva forskningen faktisk sier. Man godkjenner mål som kan koste hundrevis av milliarder kroner, uten å vite hva det koster, fordi man mener saken er moralsk hevet over kritikk.

Han sier han ikke benekter klimaendringer eller menneskelig påvirkning.

-Mitt ståsted er at klimaendringene er reelle og menneskeskapte, slik forskningen og klimapanelet beskriver. Men det fortelles en dommedagsfortelling om at det er klimakrise. Klimabevegelsen overdriver klimaendringenes trusler systematisk og til det absurde, hele tiden, uten at de blir arrestert for det av pressen, eller akademia

- Igjen, jeg mener ikke at forskningen er gal. Jeg mener at måten forskningen blir gjenfortalt i mediene er gal. Det er en veldig viktig distinksjon. Det er et enormt gap mellom det klimapanelet faktisk skriver, og det avisene skriver at klimapanelet sier.  Mediene siterer klimapanelet på at klimaendringene er menneskeskapte. Det er riktig sitert. Men de viser også til klimapanelet og forskningen når de kaller klimaendringene en eksistensiell trussel. Det er galt sitert. 

Degrowth og moral

Sjølie mener flere profiler fra “klimabevegelsen” har egne agendaer, og ikke blir utfordret nok på sine standpunkter. Han peker på det han mener er en sammenheng mellom lavenergitankegang og lavere velstand. Observator publiserte et intervju før jul med Jason Hickel, som er frontfiguren til “degrowth”. 

- Degrowth blir jo egentlig et lavenergisamfunn. Han vil ha det eksplisitt. Han innrømmer det og sier det, at han vil ha lavere velstand på jorden. Han vil at vi skal løse færre problemer.

- Mitt moralske utgangspunkt er at jeg synes menneskene skal ha det så bra som overhodet mulig. Det innebærer å ta hensyn til miljøet og naturen, og også andre arter. Men det dør jo 15 000 barn av fattigdom hver dag.

- For meg er menneskets velstand veldig, veldig viktig. Menneskets materielle velstand opp fra nød og fattigdom er ekstremt viktig. Hvis man vil ha degrowth, så kommer menneskelig velstand ganske lavt i det moralske hierarkiet.

Hickel mener klimatrusselen er så omfattende vi ikke har noe valg skyter jeg inn.

-Men de er jo ikke det. Han har ikke noe forskningsmessig belegg for å tro det.

- Så jeg mistenker at når han sier at det skyldes klimatrusselen, så er det bare en unnskyldning for å argumentere for Hickels egentlige ønske – nemlig at vi skal bli fattigere. Så for han er fattigdommen målet, klimatrusselen bare et middel. Hickel er langt fra alene om slike standpunkter. Klimautvalget 2050, som leverte sin rapport i 2023, mente det var flere fordeler ved at Norge blir et lavenergisamfunn enn at vi forblir et høyenergisamfunn.

Fra Innovasjon Norge til FrP

I mars går Sjølie fra rollen som byråkrat i Innovasjon Norge, til rollen som rådgiver for FrPs stortingsgruppe, særlig på klima- og energipolitikk. Sjølie forteller til Observator at det ikke var åpenbart at det var FrP han skulle bli rådgiver for.

- Jeg tok kontakt med flere politiske partier i Norge, delte funn fra Oljeboken og tilbød meg og komme på besøk for å presentere alle funnene fra mitt arbeid. Flere partier svarte høflig på henvendelsen min, men når jeg fulgte det opp to måneder senere så var de ikke interesserte.

- FrP derimot inviterte meg til å holde foredrag, og tok meg godt imot. Det har resultert i at jeg nå går inn i rollen som rådgiver, og skal jobbe med politisk med energi og klima.

Hva ville han gjort som klima- og miljøminister?

Avslutningsvis setter jeg opp følgende scenario: FrP vinner valget i 2029, og velger deg som ny klima- og miljøminister. Hva gjør du?

- Jeg tror nok ikke jeg blir minister, men det kan være at jeg blir en del av regjeringsapparatet.

Sjølie sier han ville fått laget en kortere og mer tilgjengelig rapport om hva som faktisk står i klimapanelets rapporter.

- Da Chris Wright ble energiminister i USA, så fikk han umiddelbart laget en god rapport om klima. Det var en slags klimapanelrapport, men mye kortere og mer tilgjengelig for allmennheten, som ble skrevet av forskere som var kritiske til klimanarrativet i pressen.

- En sånn rapport kunne jeg tenke meg at vi lagde i Norge også. Hvor det fremkommer hva som faktisk står i klimapanelets rapporter.

Videre utdyper Sjølie at han vil arbeide for et skille mellom forskningen og mediefortellingen.

- Jeg mener ikke at forskningen er gal. Jeg mener at måten forskningen blir gjenfortalt i mediene er gal. Det er mye dårlig forskning også, men hovedproblemet er at forskningen gjengis feil i avisene, av politikere og selvsagt av klimabevegelsen.

Han vil også kostnadsfeste klimapolitikken tydeligere.

- Det er jo veldig viktig at kostnadene ved klimapolitikk skal på bordet. Og kostnadene ved alle forslag til klimapolitikk. Når man har et forslag til et klimapolitisk tiltak, så må vi få kostnadene også.

-Vi må ha en fullstendig oversikt over kostnadene ved den klimapolitikken vi har i dag. Når regjeringen foreslår mer klimapolitikk, så står det ikke hvor mye det koster. Det vil jeg gjerne ha på bordet.

Til slutt peker han på en forenkling: avgift på alle utslipp og fjerning av subsidier.

- Jeg vil at Norge skal si: Nå har vi innført klimaavgifter på alle norske utslipp, på det nivået som FNs klimapanel anbefaler. Og i tillegg har vi masse annet. Men vi vil fjerne alt det andre, og så skal vi ha bare avgifter. Slutte med subsidier av elbiler, havvind og alt det andre.

- Så skal vi si til alle verdens land: Nå har vi i Norge gjort klimapolitikken slik det er faglig grunnlag for å gjøre. Hvis ikke andre store land gjør det samme - Kina, USA, Russland, Australia - så er det ikke noe vits i at vi har vår politikk heller.

- Da slutter vi med vår. Det er ikke grunn til at vi skal bli fattigere alene. Det er synd at verden ikke når klimamålene, men det er enda verre at verden ikke når klimamålene og at Norge blir fattigere.