Fem kjappe om inflasjon

Hva mener makroøkonomene på Økonomisk Institutt om inflasjon? Observator lar dem forklare - med egne ord.

Teksten er skrevet våren 2023 av Alex Trope Stenshagen, nå førstekonsulent i Energidepartementet.

Steinar Holden

1. Den økte inflasjonen skyldes først og fremst høy prisvekst på import, kombinert med høye priser på strøm og annen energi. Høyere matvarepriser, svakere krone og høy innenlandsk etterspørsel har også bidratt til økt prisvekst.

2. Inflasjonen vil gå ned, trolig i løpet av

1–2 år. De varer og tjenester som har steget mye i pris vil stige mindre fremover, og noen priser vil falle. Selv om høy prisvekst fører til økt lønnsvekst, tror jeg økningen i lønnsveksten vil være såpass begrenset at det ikke gir noen vedvarende lønns- og prisspiral.

3. Finanspolitikken må legge vekt på flere hensyn som trekker i ulik retning. Det er ønskelig med stabile rammevilkår for offentlig tjenesteproduksjon og stabile nivåer på trygder, skatter og avgifter. Utgiftsveksten må begrenses. Det er pengepolitikken som har hovedansvaret for inflasjonen, og generell finanspolitikk er lite egnet som virkemiddel for å få ned inflasjonen. Men finanspolitikken bør ikke stimulere økonomien når sentralbanken hever renten betydelig, slik den gjør nå.

"Det er pengepolitikken som har hovedansvaret for inflasjonen, og generell finanspolitikk er lite egnet som virkemiddel for å få ned inflasjonen. Men finanspolitikken bør ikke stimulere økonomien når sentralbanken hever renten betydelig, slik den gjør nå."

4. Det er faglig uenighet om risikoen for at høy inflasjon skal kunne «bite seg fast», hvor viktig det er å heve renten for å få ned inflasjon, og hvor mye renten bør heves.

5. Det ville vært veldig nyttig med mer forskning om de samfunnsøkonomiske kostnadene ved inflasjon, sett i lys av tilstanden i økonomien. Gjerne en faglig analyse som sammenligner samfunnsøkonomiske kostnader ved en politikk med høy rente som får inflasjonen ned relativt raskt, med en politikk der renten heves mindre og det tar lenger tid å få ned inflasjonen.

Halvor Mehlum

1. Viktigste årsak er prisøkning på energi og prisøkning på varer generelt internasjonalt. Siden det kan vise seg å være et engangsløft i prisnivå er det et åpent spørsmål om det skal kalles inflasjon.

2. Jeg tror prisveksten vil forta seg når de ekstraordinære impulsene roer seg.

3. Ikke nødvendigvis med stram finanspolitikk. Men strømstøtte etc. som holder prisvekst i sjakk demper kostnader.

4. Skal ikke snakke for alle, men i den norske debatten ser det ut til å være uenighet om gyldigheten av tommelfingerregler for pengepolitikk etablert i en tid uten slike ekstreme bevegelser i prisene. For Norge har inflasjonsstyring virket, men det er ikke opplagt at den virker på samme måte i dagens situasjon.

"Skal ikke snakke for alle, men i den norske debatten ser det ut til å være uenighet om gyldigheten av tommelfingerregler for pengepolitikk etablert i en tid uten slike ekstreme bevegelser i prisene"

5. Makromodeller må alltid bygge på forenklinger og da er det viktig å huske på at forenklinger som er uskyldige i en sammenheng, er grovt misvisende i andre sammenhenger så modelleringen er aldri i mål. Med mikrodata er det mulig å få mer detaljert innsikt i hvordan kostnader faktisk virker på prisene og hvordan priser og rente virker på etterspørsel og lønnsdannelse etc.

De fem makroøkonomene ved Økonomisk Institutt som leverte både faglige meninger og spådommer i 2023:

Martin B. Holm

1. De viktigste årsakene bak den økte inflasjonen i Norge ser ut til å være utenlandske prisimpulser. Særlig energipriser og deres effekt på andre priser gjennom produksjonskjeden, samt matvarepriser har vært viktige. Men det betyr ikke at det kun er utenlandske prisimpulser som har vært viktige.

2. Jeg tror inflasjonen og inflasjonsforventningene gradvis vil bevege seg ned mot inflasjonsmålet. I tråd med at mye er forårsaket av utenlandske prisimpulser – og da i stor grad en endring i prisnivå – så vil det ha forbigående effekt på prisveksten. Da kommer prisveksten ned. Inflasjonsforventningene kan ikke skilles fra faktisk prisvekst. Der prisveksten går, går også inflasjonsforventningene, uten at det betyr noe spesielt.

3. Finanspolitikken spiller liten rolle for inflasjonen. Jeg tenker på det slik: finanspolitikken kan få prisveksten opp mye, for eksempel ved å overføre veldig mye penger til husholdningene over kort tid, som i USA særlig på vårparten av 2021. Men den spiller en stor rolle kun hvis den har forårsaket prisveksten. I dagens situasjon, der mye av prisveksten er skapt i utlandet, så spiller marginale endringer finanspolitikken en svært liten rolle. Finanspolitikken bør derfor primært fokusere på andre politiske mål, for eksempel å omfordele byrdene av prisveksten. Det er paradoksalt at staten Norge har tjent over 1000 milliarder ekstra i 2022, noe som tilsvarer mer enn 30 milliarder i året for all fremtid med dagens handlingsregel, mens vi samtidig lar husholdningene – og da særlig utsatte husholdninger – slite med prisvekst og dyrtid.

"Finanspolitikken bør derfor primært fokusere på andre politiske mål, for eksempel å omfordele byrdene av prisveksten. Det er paradoksalt at staten Norge har tjent over 1000 milliarder ekstra i 2022, noe som tilsvarer mer enn 30 milliarder i året for all fremtid med dagens handlingsregel, mens vi samtidig lar husholdningene – og da særlig utsatte husholdninger – slite med prisvekst og dyrtid."

4. Den store faglige uenigheten bunner ut i hvorvidt man mener prisveksten er etterspørselsdrevet eller tilbudsdrevet/utenlandsdrevet. De som mener innenlandsk etterspørsel spiller en stor rolle argumenterer for at renten skal opp (mer). De som mener den er utenlandsdrevet argumenterer for at renten ikke trenger å økes mer. I tillegg er det noe uenighet omkring transmisjonskanaler, og da særlig rollen til såkalte forventningskanaler.

5. Dette er et fascinerende spørsmål. Jeg skulle gjerne sagt at det er noe vi burde vite som hadde gitt oss klarere svar. Men jeg tror ikke det er det. Diskusjonen vi har i dag er helt tilsvarende diskusjonene på 1970-tallet – dvs. hva som er de dypere årsakene til prisveksten og hvordan de i så fall skal håndteres. For eksempel, Arthur Burns, sentralbanksjefen i USA på mye av 1970-tallet, holdt i 1979 en fascinerende tale der han forsøkte å forklare hva som gikk galt – og pekte den gang på tolkningen av årsaken til prisveksten som såkalte kostnadssjokk som en viktig forklaringsfaktor. Problemet er at det er nærmest umulig å svare entydig og troverdig på de dypere årsakene til prisveksten. Diskusjonen handler derfor i stor grad om tolkninger og preferanser, heller enn faktisk (positiv) kunnskap.

Karl Harmenberg:

1. De ursprungliga orsakerna (”chocker” eller ”impulser” för att tala modellspråk) kommer från utlandet (f eks elpriser och krig i Europa, ”stimulus” under covid i f eks USA). Det är svårt att tänka att hela västvärlden får inflation samtidigt på grund av inhemsk norsk policy.

2. Om jag ska gissa så är inflationen förbigående, kanske ”av sig själv” men åtminstone på grund av att Norges Bank och andra centralbanker inte släpper sina inflationsmål och att politikerna än så länge står bakom centralbankerna.

 "Om jag ska gissa så är inflationen förbigående, kanske ”av sig själv” men åtminstone på grund av att Norges Bank och andra centralbanker inte släpper sina inflationsmål och att politikerna än så länge står bakom centralbankerna."

3. Separationen mellan finans- och penningpolitik är en arbetsdelningen som innebär att centralbankerna fokuserar på inflationen har fungerat väl. Min åsikt är att politiken har många andra viktiga frågor att arbeta med och borde fokusera på dem främst.

4. Hur beror aggregerad efterfrågan på räntan? Här råder det stor oenighet. Hur relaterar ekonomisk aktivitet och inflation? Även här råder det stor oenighet, f eks om huruvida Phillipskurvan är ett användbart koncept.

5. På nästan alla områden som rör inflation finns det behov för mer forskning. F. eks ser jag gärna mer forskning på hur lönesättningsprocessen (både med och utan fackförbund) påverkar effekterna av inflation. En masteroppgave kan vara att studera hur ett stort fackförbund borde bete sig i en nykeynesiansk modell. Under vilka antaganden ska de vara ”återhållsamma” med löneanspråken när inflationen går upp?

Marcus Hagedorn:

1. Inflation is largely imported. This means that the reason for the high inflation is located outside of Norway, but since Norway is a small open economy inflation spills over to Norway. The saving overhang from the pandemic in Norway and many other countries, often due to generous fiscal policy, is a second factor as many people can afford the high prices without the need for significant expenditures cuts although wages are increasing less than prices.

2. The future of inflation in Norway depends a lot on inflation in the rest of the world in particular in the Euro Area. If monetary and fiscal policy and wage setting in Norway and in Europe make no mistakes then inflation will eventually fall. However, the weak kroner will keep Norwegian inflation of imported goods up and inflation in the service sector will also be elevated.

"If monetary and fiscal policy and wage setting in Norway and in Europe make no mistakes then inflation will eventually fall. However, the weak kroner will keep Norwegian inflation of imported goods up and inflation in the service sector will also be elevated."

3. Fiscal policy could contribute to reduce inflation but since inflation is imported both monetary and fiscal policy should largely abstain from very costly attempts to reduce inflation. More generally, fiscal policy should reduce that part of inflation that is caused by fiscal policy

4. Some economists (less academics) believe that an increase in unemployment is necessary to reduce inflation. Others, including me, disagree. There is also disagreement on how effectively monetary policy can reduce inflation through higher nominal interest rates.

5. The understanding of why inflation is so persistent, i.e. is elevated for several years and does not disappear after a few quarters, is limited. This question is related to importance of the Phillips curve which describes the relationship between unemployment an inflation without providing a theory of why inflation is persistent.