Vil monarkiet bestå?

Om kongefamilien hadde hatt sitt eget reality-show nå ville seertallene knust alle tidligere rekorder. Spørsmålene vi alle stiller oss selv: Hvor var vi når Marius inviterte på nach? Hvem kan egentlig mette Marit? Etter litt om og men blir det dog relevant å diskutere om dette styresettet egentlig passer oss i lille Norge. Kongehuset sin taktikk om å vente til stormen har lagt seg ser ut til å helle mer bensin på bålet. Ved å gi befolkningen et tomrom til å tenke over en hverdag uten de, mister de kanskje kontakten med oss. I den anledning har jeg lyst til å presentere en katalog av alternativer av monarkiet. Kanskje finner du noe er innbydende for deg?

Sterk president

Vår kjære, egne Trump. Han er statsoverhode, regjeringssjef og øverstkommanderende for militæret. Presidenten i USA velges direkte av folket for 4 år, og kan maksimalt sitte to perioder. Hans rolle er svært politisk. Ifølge Chat-GPT er årslønnen på rundt 4,2-4,5 millioner kroner, med en rekke frynsegoder. Privatfly, helikopter, limousin, herskapshus, kokker og Secret-Service vakter ut livet kommer godt med. Muligheten til å benåde gamle kamerater kan også settes en verdi på.

En to-do-liste for en sterk president ligner på den norske statsministeren sin, men den amerikanske presidenten er  mye mektigere:

-     Foreslår statsbudsjett

-     Utnevner ministre, ambassadører og høyesterettsdommere

-     Er øverstkommanderende for militæret

-     Leder utenrikspolitikken

-     Kan gi benådninger

Simpelthen, den mektigste personen i den amerikanske stat. Hvem skulle vært det i Norge?

Svak president

Vet du hvem dette er? Vel, det gjør heller ingen andre. Glem den blonde skjønnheten Giorgia Meloni! Dette er faktisk Italias president.

Han kan være president i 7 år. Presidenten velges av parlamentet og ikke direkte av folket. Han er overordnet politisk nøytral. Ifølge Chat-GPT ligger årslønnen rundt 2,7 - 2,9 millioner kroner.  Bor i Palazzo del Quirinale, et av verdens største presidentpalasser med rundt 1200 rom (!).

En to-do-liste for en svak president i løpet av en vanlig dag er:

-     Utnevne statsminister

-     Godkjenne regjeringen

-     Oppløse parlamentet

-     Signere lover

-     Benåde fanger

-     Representere Italia internasjonalt

Alt på en dag!

Kollektiv president

Sveits elsker demokrati, og er kjent for å ha flere direkte valg om politiske saker. Men visste dere at de i tillegg har sin helt egne måte å fordele presidentskapet på? En gruppe på 7 medlemmer som sammen fungerer som regjering og statsoverhode. Hvert år velges én av de sju medlemmene til president, som varer i ett år. I praksis har ikke denne presidenten mer makt enn de andre seks. Lønnen ligger på typ 5-5,5 millioner kroner (hver). De har ikke palass eller slott. Beslutninger tas kollektivt så god guttastemning på kontoret er viktig.

To-do liste:

-     Leder utenrikspolitikken

-     Samlet ansvar for staten

-     Leder regjeringen

-     Foreslår lover og budsjett

-     Gjennomfører politikk vedtatt av parlamentet.

Men hva er det folket egentlig vil ha?

I samfunnsøkonomiens ånd har jeg derfor utført både en kvalitativ og kvantitativ undersøkelse av hvilken styreform det norske folk vil ha. I min kvantitative undersøkelse har jeg et bredt mangfold som representerer befolkningen: 23 samfunnsøkonomer fra master som gadd å trykke på spørreundersøkelsen min. 

Til tross for Høyby-saken og Epstein-files vinner monarkiet soleklart med over halvparten av stemmene. Ingen kunne tenkt seg en sterk president - en norsk Trump. Etter monarkiet er det kanskje ingen overraskelse at det norske folket kunne tenkt seg en svak president. Bare to personer ville ha kollektiv president. De tre store filosofene på studiet vårt vil ha «noe annet».

Hva er det som gjør at monarkiet består i dagens samfunn? Stemmer folk på monarkiet fordi kongefamilien står dem nær? Er det fordi man ikke kan se for seg en president i Norge?

Og hvor vanskelig er det egentlig å skifte styresett i et land? Jeg tok en prat med noen statsvitere for å komme til bunns i dette.

Når medlemmer av kongefamilien havner i alvorlige kontroverser, hva skjer med institusjonens legitimitet?

Fra venstre: Mathias, Fredrik og Patrick

Mathias: Først og fremst er det viktig å påpeke at kongehus, gjennom historien, alltid har vært kontroversielt. Prins Andrew var jo også å finne i Epstein filene.

Jeg tror nok kongehuset må være mer åpent, og bli underlagt offentlighetsloven. Jeg tror tilliten har blitt mer svekket på hvordan kongehuset har håndtert sakene.

Er monarkiet mer sårbart for omdømmekriser enn andre statsformer?

Fredrik: Nja.. Jeg tror folk har en forventning om at kongehuset skal være mer personlig. Med en gang man ser at de gjør personlige feil blir det mye mer kritikkverdig. Disse personene lever av våre skattepenger.  En president kan alltids gå av, men en kongefamilie er en tradisjon over hundre år gammel, og blir en del av vår identitet. 

Hvor vanskelig er det egentlig å skifte fra monarki til noe annet? Teknisk sett.

Mathias: Nei, det er bare å skrive om grunnloven

Fredrik: Det er bare å skrive om grunnloven, det.

Patrick: Skrive om grunnloven.

Kan en presidentmodell føre til mer politikk og polarisering enn dagens ordning?

Fredrik: Har monarkiet en samlende effekt, sånn egentlig? Jeg føler at vårt nåværende kongepar har det, men jeg vet ikke om nestemann i rekka, i samspill med den yngre generasjon, kommer til å ha det. Dog har jo kongen hatt flere fine taler.

Mathias: Kongehuset har en samlende effekt, men det er vanskelig å skille om det er på grunn av en kongelig institusjon eller om det er på grunn av Kong Harald. Hvis vi tar dykk i kommentarfelt fra de siste ukene så er det mye stygge ord mot Mette Marit og Marius Høiby, men med spørsmål om «Hva burde kongen visst» så er kommentarfeltet fylt med «la kongen være i fred». Han er fredet. Om en fremtidig kong Haakon kommer til å oppleve det samme, det er ikke gitt. Og det er ikke gitt at vi har tillit til et kongehus som er mer «streite» og mindre «bestefar aktig». Men hvis vi skal ha spørsmål om kongehus eller ikke, så må det baseres mer prinsipielt, kontra «liker vi denne personen eller ikke». Det gjelder jo alle statsformer.

Hva skal egentlig til for at en debatt om statsform fører til faktisk systemendring?

Fredrik: Hvis de står ovenfor vanlige mennesker sine lover. Slik som at en av de direkte tronarvingene blir dømt, også får de en benådning av kongen. Det må være en sånn type brist. Da vil jeg tro det blir andre boller.

Hva med en fartsbot?

Patrick: Det er vel faktisk en veldig kjent historie om at den nåværende konge sa nei til en fartsbot. Fordi han var kronprins. Og folk synes det var veldig morsomt egentlig.

Hva vil dere bruke slottet til?

Mathias: Jeg føler Oslo trenger et til kjøpesenter. Et litt sånt pent et. Storo og City er ikke pent nok.  Som en slags Jacobs i sentrum. Inngangen, bør være litt food-truck aktig. Jeg tror hovedstaden foretrekker et kjøpesenter.

Patrick: Kulturkirken har jo fått veldig mye skryt av å bli et utested på kveldene. Så kanskje man skal ha en prøve periode. Jeg har vært inne på slottet og det er faktisk ganske god layout for et utested.

Skrevet av: Karen Andrea Haugland Gåsvand og medhjelper, Sigrid Oulie.