Valutaseminaret

En morgen før jul våknet Observator-redaksjonen opp til en ekstra hyggelig mail i innboksen. Vi var invitert til årets Valutaseminar, i regi av Samfunnsøkonomene! Seminaret finner plass på ærverdige Oslo Militære Samfund, og samler engasjerte samfunnsøkonomer i alle aldre til dag med foredrag, diskusjoner og mingling. Kilder Observator har snakket med forteller at seminaret tidligere gikk over flere dager med overnatting på hotell. Grunnet våres forfedres synder er ikke dette lengre vanlig praksis i norsk næringsliv - og greit er kanskje det.

Temaet for årets seminar var Produktivitet og Velferd - hvordan måler vi det egentlig? I kjølvannet av Draghi-rapporten som kritiserer europeisk konkurransekraft , og to bøker av en viss ex McKinsey-konsulent, skal det godt gjøres å velge noe mer relevant ( for en gjeng nerdete samfunnsøkonomer). Alle ønsker jo å være produktive, få mest ut av tiden sin. Som samfunn ønsker vi å få mest ut av ressursene våre, slik at vi får mest mulig velferd - det er omtrent hele premisset mastergraden i samfunnsøkonomi funderes på.

Samfunnsøkonomer har gnålt om produktivitet siden fagets opprinnelse!

Men hva er egentlig produktivitet? Og hvordan måler vi det? I internasjonal målestokk er "Labour Productivity" den mest brukte indikatoren på å måle produktivitet. Arbeidsproduktivitet består av BNP per arbeidstime og forteller hvor mye total verdiskapning som oppstår i en økonomi delt på antall timer jobbet. Målet er en forenkling av virkeligheten, men på lengre sikt en presis indikator på hvor mye vi får igjen for arbeidsinnsatsen vår. I 2023 var bare Irland høyere plassert enn oss, men deres sterke tall er grunnet særegne skatteregler for megaselskaper som Google og Microsoft.

Men hvorfor er vi nordmenn så opphengt i dette målet om vi er verdens beste? Hvorfor slutter en Aker-direktør i jobben sin for å sitte to år i egen stue for å skrive bøker om et land på feil kurs? Arbeidsproduktivitet er nærmest skreddersydd norsk økonomi. Med stor suksess har vi konvertert sort gull til finansielt gull, som har gitt enorm BNP-vekst. Samtidig er det bare Danmark, Nederland og Tyskland (!?), som jobber mindre enn oss i Europa. Med en pengesekk og størrelse på statsbudsjett per innbygger som andre land bare kan drømme om er vel alt som det skal verdens beste land?

MFP/TFP er et resudial som måler veskten som ikke skyldes økning i arbeidskraft eller kapital.

Dette effektiviseringsarbeidet var vi lenge soleklart best i verden på, før trenden avtar etter 2005. Fallet er ikke særegent for Norge, men målt i TFP så faller vi relativt sett mer enn andre land.

En årsak kan være at vi ikke trenger å være så produktive, siden vi har enorme inntekter fra olje og gass. En annen kan være at mye arbeidskraft flyttes over i offentlig sektor, (jobber de egentlig!?) hvor vi ikke får målt produktivitet på samme måte, siden varene ikke omsettes i noe marked. Den samme mekanismen finner vi mange steder i privat tjenestesektor. Hva er verdien av en eller annen analyse? Er det bare prisen som ble betalt for den? Produserer den verdiskapning , ved å påvirke andre aktørers valg? Når land blir rike ønsker vi ofte flere tjenester som ikke nødvendigvis er så "produktive". Det er deilig å dra på kino, isbade og ta badstue eller spise på en god restaurant. Men er det produktivt? Get back to work, human.

Dette, og mye mer, blir vi forhåpentligvis klokere på i løpet av årets valutaseminar.

Tradisjon tro åpner Finansdepartementet valutaseminaret med status quo i Norge. Ellen Reitan er en dyktig dame, men det ville vært en umulig oppgave å overgå fjoråret. Da startet Erlend Trygve Grimstad (Sp) foredraget som statssekretær og avsluttet det som arbeidsledig.

For de av oss med noen seminar i baken så er foredraget ganske velkjent. I Norge står det bra til og vi har masse penger ( sånn sikkelig masse). Det er bedre å være fattig enn å være rik. Vi har kommet oss gjennom inflasjon skapt av pandemi og energikrise i Europa. Den er nå forbigående og vi kan se frem til de herligste rentenedganger fremover. Noen uker senere lusker inflasjonsmonsteret i buskene og vi kan trolig se langt etter mange rentekutt. Dette lover dårlig for alle pokemonkortene jeg har kjøpt med Klarna. I disse dager er Stoltenberg ute og advarer. Det er tøffe geopolitiske tider, og på hjemmebane så strammes handlingsrommet inn. Flere eldre vil gi økte kostnader, og vi må derfor prioritere strammere. Kanskje blir det ikke flere gullbelagte regjeringskvartaler eller tenketanker i Sveits. Men folk skal få bedre råd!

Neste ut var John Hassler fra Stockholm. Heldigvis har jeg vokst opp med Kiwi-Tina på tv-en så, jeg er nesten flytende i skånsk. John har forsket mye på sammenheng mellom energi og produktivitet. Jeg ble umiddelbart nysgjerrig. Energi er bærebjelken i et moderne samfunn, så det slo meg med en gang. Dette bør vi åpenbart inkludere når vi måler produktivitet. Hans artikkel viser at vi innoverer innen energi når energiprisene er høye, og kapital/arbeid når energiprisene er lavere. På kort sikt er det lite substitusjon mellom energi og andre produksjonsfaktorer, så energisjokk kan ha store økonomiske konsekvenser. På lengre sikt kan innovasjon gjøre produksjonen mer energieffektiv og redusere avhengigheten av energi. Dermed kan økonomien fortsatt ha økonomisk vekst selv med begrensede energiressurser, fordi teknologi tilpasser seg knapphet.

Hans modell forsøkte jeg en periode til å gjøre til en masteroppgave. Men jeg fikk det dessverre ikke helt til. Lurer du på hvordan en TFP + Energi likning formodentlig ser ut, så er det slik!

Om du er interessert, kan funnene fra min kvasi-forskning kan leses her:

1. Utviklingen i energiproduktivitet

Energiproduktiviteten i Norge har økt markant siden 1990. BNP per GWh er nesten doblet fra begynnelsen av perioden og ligger betydelig over nivået i 2013. Dette viser at økonomien produserer langt mer verdi per energienhet enn tidligere. Forbedringen er jevn og vedvarende, noe som tyder på strukturell effektivisering snarere enn midlertidige konjunktureffekter.

2. Fallende energiintensitet

Energiintensiteten, målt som energi brukt per enhet BNP, har falt systematisk gjennom hele perioden. Dette innebærer at produksjonen blir mindre energikrevende over tid. Reduksjonen reflekterer teknologisk fremgang, omstilling i næringsstrukturen og mer effektiv ressursbruk. Fallet i energiintensitet er en sentral drivkraft bak den observerte økningen i energiproduktivitet.

3. Forskjeller mellom fossil og fornybar energi

Når energibruken deles i fossil og fornybar, fremkommer det at produktivitetsutviklingen ikke er identisk mellom energitypene. Fossil energibruk har hatt en mer variabel utvikling, mens fornybar energi fremstår mer stabil. Den samlede forbedringen i energiproduktivitet skyldes både overgang i energimiks og bedre utnyttelse av hver energiform. Dette understreker at energistrukturen har betydning for produktivitetsnivået.

4. Dynamikken i log-endringer

De årlige log-endringene i energiproduktivitet og energiintensitet viser tydelige konjunkturmønstre. Perioder med sterk vekst etterfølges av fall under finanskrisen og pandemien. Samtidig er den langsiktige trenden positiv for energiproduktivitet og negativ for energiintensitet. Dette indikerer at energiens bidrag har både en syklisk og en strukturell komponent.

5. TFP sammenlignet med TFP inkludert energi

Når energi inkluderes eksplisitt i TFP-beregningen, ligger TFP med energi gjennomgående noe høyere enn tradisjonell TFP. Differansen er ikke dramatisk, men den er stabil over tid. Dette betyr at en del av det som ellers ville blitt tolket som ren teknologisk fremgang faktisk kan forklares av forbedret energibruk. Energi fungerer dermed som en systematisk produktivitetsfaktor.

6. Samspillet mellom TFP og energiintensitet

Grafisk ser man at TFP øker i perioder hvor energiintensiteten faller. Dette indikerer en tett sammenheng mellom effektiv energibruk og total faktorproduktivitet. Reduksjon i energi per produsert enhet ser ut til å frigjøre ressurser og bidra til høyere samlet effektivitet. Produktivitetsforbedringen er derfor ikke bare et resultat av mer kapital eller arbeid, men også smartere energibruk.

7. Den strukturelle betydningen av energi i modellen

Samlet viser analysen at energi har en varig og målbar rolle i produktivitetsutviklingen. Effekten er ikke kun kortsiktig eller drevet av enkelthendelser, men bygger seg opp over tid gjennom kumulative forbedringer i effektivitet. Energi bør derfor betraktes som en integrert del av produksjonsstrukturen, ikke kun som en mellomfaktor. Modellen indikerer at en betydelig del av produktivitetsnivået siden 1990 kan knyttes til endringer i energibruk og energistruktur.

Til lunsj var det butter chicken, til min store forargelse. Året før var jeg ubestridt lunch-konge, og utslettet hele seks sandwicher. Jeg er usikker på om de andre deltagerne hadde fått med seg konkurransen. Seieren hadde sin pris for dobbeløkten etter lunch handlet om å åpne bukseknappen, holde seg fast i stolen og bare overleve. Klok av skade spiste jeg bare to skåler butter chicken i år.

Vinneren av fjorårets sandwich-konkurranse.

Etter årets lunch var det duket for vår mann i salen, Kalle Moene. Innledningsvis beklaget Kalle seg for den store konferansesynden. Komme til eget innlegg, og forlate lokalene i det man er ferdig. Det var en travel dag, og er det en som er kjent for å ta seg tid til andre så er det Kalle. Han er unnskyldt. Kalle har gjort mye arbeid innen produktivitet og er sitert i den norske produktivitetsbibelen - NOU 2015:1 Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd. Kalle er en dyktig fritenker å angriper produktivitetsdebatten med andre virkemiddler enn TFP-grafer.

Hans arbeid argumenterer for at institusjoner i den nordiske modellen øker produktiviteten i økonomien. Koordinerte lønnsforhandlinger og små lønnsforskjeller presser lite produktive bedrifter ut av markedet. Dette fører til at arbeidskraft og kapital flyttes til mer produktive virksomheter og sektorer. Resultatet er høyere samlet produktivitet og økonomisk vekst samtidig som ulikheten holdes relativt lav. Roger Bjørnstad i LO kaller det kreativ destruksjon gjennom kollektiv lønnsdannelse.

Nevnte Bjørnstad forlot lokalene rundt lunch, men de observante i salen bemerket seg at han var tilbake i det vi nærmet oss avrunding for dagen. Det var neppe en tilfeldighet. Hvert år deler Samfunnsøkonomene ut Prognoseprisen til det analysehuset med den beste spåkulen. I år tok LO sin første seier, foran store maskinerier som Norges Bank, og DnB Carnegie Markets. Det er imponerende, når man ser på størrelsen til LO-økonomene opp mot de andre deltagerne. Hva er den hemmelige sausen?

LO vinner for første gang.

Ragnar Nymoen, alias hemmelig saus.

Den hemmelige sausen er så klart professor ved Økonomisk Institutt, Ragnar Nymoen. Han har utarbeidet en egen prognose-modell for norsk økonomi, som LO benytter seg av. Den viser seg å være så god at LO, med god anvendelse, gikk helt til topps. Penger er ikke alt! LO og NHO kunne trolig fått enda mer poeng, om de ikke var disket i konkurransen om årets lønnsvekst.

Og med det var dagen over på et blunk. Før hjemreise fikk vi tapas, cola-zero og dessert. Tradisjon tro forlot vi lokalet stappmette og litt klokere enn da dagen startet.