Statsbudsjettet - er vi sytepaver?

Høsten er i full anmarsj og tiden er inne for at Jens Stoltenberg skal høste sine belønninger. 8.september fullbyrdet Jonas Gahr Støre en av de beste snuoperasjonene i norsk politikk. Arbeiderpartiet lå akterut med målinger nede på 16%, med store krusninger internt. Ryktene florerte om at partiets kronprinsesse Tonje Brenna planla å sette kniven i Jonas, slik adoptivsønnen Brutus satt kniven i Julius Cæsar. Maktstriden kom aldri så langt, og Jonas Gahr Støre er ingen "fool". Statsministeren visste at innføringen av EU sin 4. energimarkedspakke ville ta et allerede lite fruktbart samarbeid med Senterpartiet til bristepunktet. Senterpartiet forlot regjeringen, og Arbeiderpartiet hadde 221 dager på å snu valget. Det som norsklæreren kaller vendepunktet, var når Jonas kom ut av Nordmarka med ingen ringere enn Cristiano Ronaldo - på toppen av sin karriere. Historien kjenner vi, og med Jens på laget kom ti prosent av velgerne tilbake, og Arbeiderpartiet vant valget.

Jens Stoltenberg er ikke bare en gigant for samfunnsøkonomer og nordmenn. Etter ti år i NATO har samfunnsøkonomen blitt en av de mest markante politiske lederne internasjonalt etter andre verdenskrig. Jobbtilbudene etter perioden som generalsekretær sier alt. Leder av det sagnomsuste Bilderberg-nettverket, hvor kremen av næringsliv og politikk møtes for å forme fremtiden. Om Illuminati finnes, ville Bilderberg trolig vært skalkeskjulet. Toppstilling i Private Equity fondet EQT, med røtter fra Wallenberg-stiftelsen og leder av sikkerhetskonferansen i Munchen. En må være døpt katolikk for å bli pave, ellers hadde han trolig blitt tilbud den rollen også forrige høst. Alt dette har han fortjent - han er rett og slett helt fantastisk flink. Men hva bringer vår mann hjem?

Jeg tipper han er drevet av tre ting, før vi igjen mister han til internasjonale toppverv:

1) Han elsker Arbeiderpartiet, og ville returnere for å sikre en ny valgseier. Mission complete!

2) Norge er modent for reformer. Reformer er ikke noe man vinner valgkampen på, men erfaringene fra Stoltenberg 2 regjeringen viser at det fungerer. Trontalen var en tydelig pekepinn på hva som kommer, og trolig er Stoltenberg mesterhjernen bak iniativet. Skattereform, kommunekommisjon, helsereformutvalg, fellesskoleutvalg og politirolleutvalg står for trappene.

3) Et bredt og stabilt skatteforlik som både befolkningen og næringslivet kan leve med.

Uansett, som Kalle Moene sier "disgression over". Teksten handler om det fjerde frynsegodet ved å returnere som finansminister, nemlig å legge fram neste års statsbudsjett. Et ansvarlig budsjett for trygghet i vanskelige tider - som det så fint heter i år. Finansministeren foreslår et statsbudsjett for 2026 på 2 201 milliarder, en økning på rundt 4,6 prosent fra fjoråret. Statens inntekter kan vi se her:

AS Staten går i pluss for året, men uten inntekter fra petroleumsvirksomhet utgjør Norges inntekter 1712 milliarder. Eksklusivt olje er vi altså et underskuddsprosjekt. Norge er i den særegne posisjonen at vi kan hente ekstra midler gjennom avkastning på svær finansformue. Å hente ekstra midler er ikke et særnorsk fenomen, men de fleste andre nasjoner gjør det gjennom å utstede ny gjeld, via statsobligasjoner.

Inntektene fra arbeidsgiveravgift og trygdeavgift, som opprinnelig var ment til å dekke folketrygden,, utgjør 514 milliarder. Utgiftene til folketrygden utgjør 744 milliarder. Avstanden mellom inntektssiden og utgiftssiden bare vokser og vokser - og med eldrebølgen vi står ovenfor vil det mildt sagt ikke bli lettere å tette gapet fremover. NAV publiserte nylig tall som viser at med dagens fødselstall så vil 16 personer gå ut i pensjon per ny person i arbeidsfør alder i 2060. Dette kommer til å bli dyrt. Fra 2025 vokste statens inntekter med 0,9 prosent, mens utgiftssiden vokste med 4,6 %. Våre utgifter vokser altså 4,5 ganger mer enn inntektene. De med kurs i bedriftsøkonomi vet at det ikke er bærekraftig på sikt. Men så har vi lomma fulle av cash da.

Oljepengebruken foreslås til å være på 579 milliarder - ny toppnotering, men godt innenfor handlingsregelen. Like fullt, penger fra oljekasen øker med 8,6 prosent. Oljepengebruken utgjør nå 26,3 prosent av det totale budsjettet - over hver fjerde krone på budsjettet er nå oljepenger. Vi nordmenn ble velsignet med oljerikdom, som vi nå har konvertert til pengerikdom. Det gjør at størrelsen på budsjettet er rett og slett hinsides. Per capita er budsjettet vårt 1/3 større enn våre svenske og danske naboer, uten at vi har bedre resultater (Dørum, NHO). Disse to grafene fra statsbudsjettet beskriver mye: På grunn av oljen kan vi tillate å ha mye høyere offentlige utgifter enn resten av våre naboland i Europa.

Milliarder er en målestokk det er lett å se seg blind på. Budsjettets størrelse i tall er

2 200 561 000 000 kroner. For å minne om hvor mye en milliard er er klassikeren: En million sekunder er 11,5 dager, en milliard sekunder er 33 år. For 25 år siden var budsjettet på rundt en 472 milliarder. Justert for inflasjon er beløpet 798 milliarder. Budsjettet er blitt tre ganger større på 25 år! Flere funfacts om budsjettet finner du her:

Til tross for budsjettet størrelse har det vært vanskelig for Arbeiderpartiet å finne jubel.

• Senterpartiet : Reagerer kraftig på kutt i distriktsordninger, spesielt avvikling av gratis ferger og sletting av studiegjeld i distriktet. Etter at Støre og Vestre lovet å beholde ordningene i flere offisielle kanaler, røk postene i statsbudsjettet. For ordens skyld vil vi spare 255 millioner på å avvikle ferger og 863 millioner på ordningen for å slette studiegjeld. Sp med Trygve i spissen er rasende. Og løgnene som ble servert før valget er i ferd med å bli en politisk

• Høyre: Kritiserer budsjettet for å ha for høye utgifter og for lite vekst- og reformvilje. "Et uakseptabelt budsjett vi ikke kan stille oss bak.

• Fremskrittspartiet :Mener blant annet at skattelettene er alt for små, avgiftene økes og at politiet får for lite ressurser. Ikke fornøyde - sjokkerende nok.

• SV og Rødt: Sier budsjettet ikke er sosialt nok og at velferdsreformer uteblir. Her skal det forhandles.

• Miljøpartiet De Grønne: Kritiske til kutt i jernbane og kollektivtransport, og mener det er komisk å kalle budsjettet trygg styring.

• Venstre: Har de fått med seg et det er Stortingsvalg i år? Har ikke funnet noen kommentarer fra de. Neida, de er langt fra fornøyde de heller og kaller budsjettet en skuffelse for blant annet forebygging, kollektivtransport, velferd og klima.

• KS: Kaller budsjettet «skuffende» og advarer om at kommunene får for lite handlingsrom. I "verdens rikeste land" blør kommunene penger, og det blir ikke lettere i år heller.

• Pasientorganisasjoner og LMI: Mener helse og beredskap blir nedprioritert, og pasientene sviktes.

• Redd Barna: Kritiske til kutt i bistand og reduksjon i antall kvoteflyktninger, som de mener rammer verdens fattigste hardest

Listen kunne vært evig lang. Det er ikke lett å være Arbeiderpartiet, selv med Jens tilbake i gangene. En skulle trodd at en økning på 97 milliarder ville skapt feststemning i gatene, men neida. Kanskje Terje Erikstad i DN har rett: Norge er sytepavenes kongerike. Ikke rart at vi får profesjonelle aktører i det norske syteindustrielle komplekset - når staten står klar for å øse ut uhorvelige mengder penger hver eneste september.

Selv om vi kanskje er sytepaver, er det ikke slik at alle syter uten rette. Veksten på utgiftssiden er neppe bærekraftig på sikt. Siden 2017 har veksten i uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og sykefravær økt med 51,5 %. Bak statistikkene skjuler det seg mange mennesker som ikke lever det livet de ønsker seg. Helsekøer vokser, det virker som vei og byggeprosjekter aldri blir ferdig (hvert fall ikke uten budsjettsprekker!) og 1 av 5 i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet i Norge. Norske helseforetak får i år 237,4 milliarder mot 131,4 milliarder i 2015. Justert for inflasjon er det en vekst på 31,7%. Til sammenligning er befolkningsveksten i samme periode 8,6 %. Denne uken har det vært mye medieoppstyr om over 100 direktører med lønninger høyere enn statsministeren. Samtidig som det rapporteres om at norske sykepleiere henger bleier til tørk for å bruke de en gang til. Norge er fortsatt et fantastisk land, men det er noe som er off, når vi setter av så mye penger og likevel ikke får levert de tjenestene folket fortjener.