Martin Bech Holte vs Økonomisk Institutt - del 1

Den første januar 2025 slapp Martin Bech Holte boka Landet som ble for rikt. Fortellingen om en nasjon i stagnasjon. Vår rikdom svekker dynamikken i økonomien, produktiviteten og langsiktig bærekraft. Oljeinntektene gjør oss selvtilfredse i politikk, næringsliv og forvaltning. Uten oljeinntektene står vi igjen med en lite konkurransedyktig fastlandsøkonomi, og vi velger å utsette vanskelige politiske prioriteringer. I kombinasjonen med den demografiske utviklingen står dagens velferdsmodell under press.

60 000 solgte eksemplarer er ikke hverdagskost for pensum i samfunnsøkonomi. Boken er hyllet blant forretningsfolk på LinkedIn, kritisert av andre. En stor andel av kritikken har kommet fra fagmiljøene på SSB og Økonomisk Institutt.

I Landet som ble for rikt tegner Bech Holte en storhetstid fra 1990 til 2013, før det sakte seiler akterut med norsk økonomi. Gjennom å benytte BNP-tall fra Maddison-prosjektet over BNP-tall fra SSB, skal den norske BNP-veksten angivelig blitt blåst opp i denne storhetsperioden. Erling Holmøy og Olav Slettebø fra SSB utdyper følgende i en kronikk i VG:

–Tallene han bruker, er rett og slett helt gale. For årene 1991–2011 er Holtes tall for BNP per innbygger, korrigert for prisvekst, mellom 2,9 og 3,2 prosentpoeng høyere tallene fra SSB. Hvert eneste år.

-De årlige forskjellene akkumuleres over tid. Resultatet er at norsk BNP i 2013 blir 2,8 ganger 1990-nivået, ifølge Maddison-tallene, mens SSBs statistikk viser et forholdstall på 1,5.

Poenget er at valget av BNP-kilde i Landet som ble for rikt gir høyere BNP i 2013 enn SSBs metode, som medfører et større fall i perioden med stagnasjon etter 2013. Med påstanden om forskningsfeil i bakhånd uttaler duoen følgende om budskapet i boken:

-Boka inneholder mange meninger som man godt kan argumentere for, men hvis han kunne underbygge historien sin med empiri, så gir det den en helt annen kraft. Når han ikke kan det, står ikke hans meninger noe særlig sterkere enn veldig mange andres meninger

Professor i samfunnsøkonomi ved ØI og en av Norges fremste på økonomisk historie, Einar Lie, kalte verket Boka som gapte over for mye.

- Jeg forstår virkelig ikke hvor Martin Bech Holte har denne historieforståelsen fra, men riktig er den ikke.

Likevel erkjenner Lie at boken helt åpenbart traff en nerve i den norske befolkningen.

- Den berører en utbredt følelse av at det ikke lenger går så bra her i landet. Renten og strømprisen krever sitt, vi har knapt noen reallønnsvekst, og de rikeste og mest foretaksomme rømmer landet til malplasserte jubelrop fra ledende politikere og organisasjonsfolk, mens offentlige budsjetter vokser i raskt tempo.

En mann med doktorgrad i samfunnsøkonomi, Ex-McKinsey, og tidligere Aker-direktør, er som regel en mann med en plan. Allerede elleve måneder senere var forløperen Alternativt statsbudsjett klar. Boka er løsningen på egen diagnose, og presenterer fem prosjekter som skal revitalisere Norge:

1.     Mobiliseringen av arbeidskraft: Gjennom å redusere skatten på arbeidsinntekt med 200 milliarder. Det skal lønne seg å arbeide, spesielt for de laveste inntektsgruppene.

2.     Styrke båndet til privat kapital: Tilliten og forutsigbarheten i skatt på kapital og formue gjenopprettes, slik at privat kapital søker seg til Norge, ikke vekk.

3.     La prismekanismene virke: Kutt subsidiene, la markedet virke slik at vi får et sunt forhold til verdifulle tjenester.

4.     Effektivt offentlig forbruk: Økt kostnadskontroll og et kutt på 125 milliarder tilknyttet innkjøp, offentlige prosjekter og overføringer til organisasjoner i inn- og utland.

5.     Forenkling og fornyelse: Effektivisere og forenkle gjennom bruk av ny muliggjørende teknologi.

Gjennomføres disse prosjektene blir dette resultatet, i følge Bech Holte:

I Alternativ statsbudsjett dedikeres et helt kapitel til samfunnsøkonomene på ØI. Bech Holte påstår i boken at norske samfunnsøkonomer har et jerngrep på norsk samfunnsliv. Finansministeren, lederen av SSB og Norges Bank stammer derfra. Det samme gjør sjefsøkonomene i NHO, LO og KS. Bech Holte mener dette miljøet ikke tar inn over seg hvilke utfordringer Norge står ovenfor.

-Det finnes mange dyktige økonomer fra Blindern som har mye å være stolte av. De har vært med på å skape et rammeverk for å omdanne sort gull. Ingen demokratiske land har klart det samme på en tilnærmelsesvis like god måte.

-Samtidig sitter de i en vanskelig situasjon. Mens økonomien stagnerer, har de fleste en karriere på hell og prøver naturlig nok å beskytte sin intellektuelle arv. Dermed inntar de rollen som stagnasjonenes beskyttere.

Bech Holte forteller at målet med den første boka har vært å skape debatt.

-Derfor har jeg helt bevisst skrevet slik at noen røde kluter blir viftet foran visse mennesker, nemlig samfunnsøkonomene ... Da jeg skrev Landet som ble for rikt, lå det i kortet at deres respons ville komme. Med et snev av fremsyn kunne jeg derfor allerede der beskrive hvordan landets læremestere ville komme ut og si at alt er som det skal i det beste av alle samfunn.

-Denne gruppen er vårt samfunns hær av Panglosser, læremesteren til Candide i Voltaires mesterverk ved samme navn. Som Pangloss ville sagt: Siden UiO er det beste universitetet i Oslo, er det dermed det beste universitetet i verden.

Bech Holte mener alle de etablerte stemmene om fortellingene fra norsk økonomi har et felles opphav: Økonomisk Institutt på Blindern. Videre skriver han:

-Ett miljø bør ikke ha intellektuelt monopol på verken historien om Norge eller hvordan samfunnet skal videre utvikles.

Bech Holte trekker frem tre grunnleggende forskjeller i hans tankegang kontra miljøet på Blindern:

1.     Defaitisme vs. selvbestemmelse: Der «Blindern-monopolet» aksepterer at vår økonomiske skjebne formes av eksterne faktorer mener Bech Holte at vi har stor grad av selvbestemmelsesrett over disse faktorene.

2.     Økonomisk styring vs. belønningssystemer: «Blindern-monopolet» mener vi ikke rår over egen skjebne, derfor konsentrerer vi på økonomisk styring og forsikring av aktørene i økonomien. Bech Holte ønsker gode belønningssystemer og høy grad av selvbestemmelse blant alle aktørene i økonomien.

3.     BNP-vekst vs. velstandsvekst: BNP er aktivitetsmål, ikke et velstandsmål. Dette skaper et luftslott der all aktivitet bokføres som økt velstand, uten kritisk refleksjon om aktiviteten faktisk øker vår velstand.

I kjølvannet av Alternativ statsbudsjett har det igjen oppstått faglige diskusjoner om hans metoder. Denne gangen er det beregningen av produktivitet. Der Bech Holte finner markant nedgang i produktivitet etter 2013, finner fagøkonomene på ØI svak vekst. Illustrert ved to grafene nedenfor:

Martin Blomholm Holm (ØI) sin metode til venstre, kontra Bech Holte sine beregninger om norsk produktivitet fra Alternativt statsbudsjett til høyre. 

En så alvorlig feil at Finansredaktøren i DN, med bakgrunn fra ØI, uttalte på standplass i avisen at hele boken burde trekkes. Detaljene rundt beregningene av produktivitet er nøye beskrevet av Martin Blomholm Hoff på LinkedIn: https://www.linkedin.com/in/martin-blomhoff-holm-80717b58/

Med dette i bakhånd er alt dekket for årets januarkonferanse på Økonomisk Institutt. Her møter Martin Bech Holte samfunnsøkonomene fra UiO til debatt om: Ressursbruk i offentlig sektor. Elsker du Landet som ble for rikt, samfunnsøkonomi eller samfunnsdebatt er det bare å poppe popcornet og ta turen.

Vel møtt! Mandag 12. januar 08:00 – 10:30, på Scene Domus Bibliotheca