Samfunnsøkonomistudent søker hjelp i turbulente tider!

Åsa Ranneklev Strøm er femte års masterstudent i samfunnsøkonomi og for øyeblikket Observator sin Brussel-korrespondent!

Per mars 2025 er verden i ubalanse. Faktisk så voldsomt at verdensorden slik vi kjenner den i dag, ikke bare er i endring, men rives ned. Bare to uker etter innsettelsen av Donald Trump beskrev Maria Berg Reinertsen i Morgenbladet dette geopolitiske taktskiftet som «riv alt ned og bygg det opp med IKEA-manual på kinesisk». Samfunn skal absolutt utvikles og endres, men nå er det ikke lenger snakk om små justeringer i vandt demokratisk-byråkratisk stil. Og vel så umiddelbart som de stadige nyhetsmeldingene som plinger i mobilen stresser meg, merker jeg hvordan det veldige taktskiftet forvirrer og sliter på forholdet mitt til egne pensumbøker.   

Det er ingen enkel øvelse å navigere i samfunnsøkonomiske modeller i vår tid.

Alt fra nye handelsavtaler og tollsatser til erklæringer om krig og boikott - kastes ut, implementeres og reverseres fra en dag til den neste. Jeg er så usikker på hva ståa vil være når denne teksten er ferdig skrevet; for ikke å snakke om når den skal trykkes. Om mulig er temaet for teksten allerede gått ut på dato, verden bare rullet videre, tilbake til normalen. Institusjoner og handelsavtaler besto, mens Trump og andre verdensledere balet med sitt. Eller så virker kanskje denne teksten søt og naiv i det du kjære leser, leser dette mens verden brenner. For Trump er for så vidt bare en av flere verdensledere som bidrar til kaoset - og nå finnes det egenrådige og i mange tilfeller rene villmenn på alle kontinenter.

Jeg har med andre ord ikke helt kontroll på hva som skjer akkurat nå. For selv om jeg forsøker synes jeg det er vanskelig å lene meg på mine samfunnsøkonomistudier for å finne de riktige analysene. Det er ingen tvil om at toll og proteksjonisme, handelskrig og free-rider-beskyldninger er veldig relevant for det vi studerer. Derfor finner man nok en samføk-forklaring og idé bak alle disse hendelsene; problemet mitt er bare at det jeg kan av teorier og modeller bygger på en verdensorden som virker å visne. Den som avhenger av opprettholdelse og respekt for globale institusjoner og handelsavtaler.

Spørsmålet er derfor ikke om jeg som samfunnsøkonomistudent er relevant, men hvordan – og på den måten er disse grusomt turbulente tidene både en blessing and a curse. På den ene siden gjør denne usikkerheten og uforutsigbarheten vondt i mitt struktur- og systematikktrengende samfunnsøkonomihjerte. På den andre siden må det være lov å si at det er spennende, nesten stas, å være så aktuell, da begreper fra pensum dukker opp i omtrent alle nyhetsartikler. I tillegg er vi på mange måter vitne til et eksperiment hvor alle de fine ligningene og formlene vi studerer får en sjanse til å vise hva de virkelig er laget av. Det gjelder bare å finne de riktige analysene, for er det meg eller teoriene jeg kan som kommer til kort, når jeg på bakgrunn av det jeg studerer burde ha klare tanker om fremtiden og det som skjer i verden akkurat nå?

Jeg er jo bare en økonomistudent, så det er nok mine kunnskaper som kommer til kort. Men jeg lurer stadig på om jeg kanskje burde kaste Keynes-modellene og heller begynne å bruke businessmodeller for å spå fremtidens makrotrender? Men hvis jeg beholder Keynes – hva slags sjokk utgjør egentlig Putins tvetydighet og lurerier i en slik modell?!? Er det et tilbudssjokk? Bare en skatt på importvarer? Et tillitssjokk? Og er det jeg har lært om handelsbalanse helt feil – må jeg gå inn for å lære meg Trumps versjon av regnestykket? Det blir enda mer forstyrrende når jeg på motsatt side begynner å lure på om disse autoritære og individualistiske aktørene kanskje hele tiden har vært skoleeksemplarer på rasjonelle aktører, per definisjon, når de bruker all sin makt og tilgjengelige midler for å nå sine egne, omtrent alltid egoistiske og ikke-mettende, preferanser og mål. Å skulle beskrive Netanyahu som «rasjonell» føles absurd, og skaper en kognitiv dissonans jeg ikke helt vet hvor jeg skal plassere.

En god paneldebatt i auditorium 7 trekker alltid mange ringrever.

I utgangspunktet tror og håper jeg det er flere enn meg som synes dette er vanskelig, for det virker som om kaoset ingen ende tar. Uten at det nødvendigvis hjelper at flere fortviler, for hvordan skal jeg kategorisere og beregne folks forventninger når alle forventer ALT og INGENTING på en gang? Og for ikke å snakke om hvordan jeg skal løse markedssvikter når selve markedet kanskje får et sammenbrudd!?

Videre påvirker det også forholdene her hjemme i Norge – og dagsordenen er nå en annen en enn den jeg hadde belaget meg på. Her skulle debatten gå i pengepolitikk, rentesetting og om hvorvidt Ida Wolden Bache løftet øyenbrynet i siste pressekonferanse. Fjorårets heteste debatt har omtrent forsvunnet i mylderet, og plutselig fikk jeg nyss om at EU-debatten veldig snart kommer seilende igjen. Hva om Norge går fra en liten åpen økonomi til en stor lukket ved en innlemmelse i EU? Jeg har jo ikke tatt noen fag om EUs samhørighetspolitikk, eller eventuelt overgangsøkonomi og sjokkterapi.  Må jeg i så fall faktisk arkivere min lærebok som nettopp heter en liten åpen økonomi? Og kommer jeg kanskje aldri til å se min store helt Ida Wolden Bache igjen?

Trenger vi helt nye pensumbøker?

Det er lett å være etterpåklok, og jeg har mange spørsmål. Det jeg har skrevet må selvfølgelig tas med en klype salt; men der det finnes tvil, finnes det også håp – selv med stadig flere uker med dårlige nyheter for de som er opptatt av at internasjonale lover og regler skal bli fulgt. Svingninger og fluktuasjoner er jo det som gjør faget vårt levende, og heldigvis har vi også lært verktøy for generell modellering som er overførbare for ulike økonomier. En ambisiøs samfunnsøkonom kan nettopp parameterisere og modellere alt!! Kanskje er løsningen å bare legge ved et nytt type sjokk i skoleeksemplene om Keynes. Hva med en sjokkverdi for når tweets skrives i caps lock? Alt er mulig for en samfunnsøkonom! Det finnes et format, en modell, en funksjon som gir oss en løsning – kanskje til og med en likevekt. Mitt samfunnsøkonomihjerte liker likevekter. Jeg liker modeller med lineære sammenhenger og tydelige antakelser – kanskje er det bare foreløpig at jeg ikke liker dette.