Samfunnsøkonomistudent fra Sunnmøre møter FpU-Lars

Av Fride Nordstrand, Masterstudent i samfunnsøkonomi

Sist jeg møtte Lars Barstad Løvold, den nye lederen av Fremskrittspartiets Ungdom, var på nyttårsaften ifjor. Vi lekte «Jeg har aldri», og vertinnen Fride (ikke meg), som har gjort det til en sport å gjøre gjestene sine ukomfortable, åpnet med:

«Jeg har aldri vært utlending, eller vært barn av en utlending.»

I et rom med rundt 15 personer drakk godt over halvparten, inkludert alle Lars sine kompiser og kjæresten hans. Men ikke Lars. Så fulgte hun opp:

«Jeg har aldri ønsket å kaste utlendinger ut av landet!»

Om Lars drakk da, husker jeg ikke. Men jeg husker at Hieu reiste seg og sa: «Du er min beste venn, Lars, selv om du vil ha meg ut av landet!» Til tross for Frides innsats, overlevde stemningen kvelden.

"Tru kan du gjer i kirka"

En dag i januar så jeg på facebook at Lars stilte som ny leder i FpU etter Simen Velle.  Jeg spurte han om han trodde han skulle vinne og han svarte veldig selvsikkert: “Tru kan du gjer i kirka”, så han hadde troa allerede da, men det hadde ikke jeg. Så jeg venta til han faktisk vant og kom krypende tilbake og spurte om å få et intervju, noe jeg fikk.

Så da ringte jeg ham.

Ikke fordi jeg nødvendigvis var mest interessert i FrPs politikk. Den kan man lese om overalt. Jeg var mer nysgjerrig på hvordan en fyr fra Ålesund plutselig hadde blitt leder for Norges største ungdomsparti.

Da han ringte opp på Facetime satt han på FrPs landsmøte.

«Er du veldig opptatt nå? Du virker litt distrahert?»

«Nei, jeg har tid, jeg har tid. Jeg er bare litt bakfull, kanskje.»

Det virket som en ærlig beskrivelse av situasjonen. 

Hvordan havner man egentlig i FpU?

Jeg startet med å spørre hva som hadde fått ham inn i politikken i utgangspunktet. Da jeg kjente Lars var han ikke politisk organisert, selv om han alltid hadde meninger om det meste.

Han fortalte at det var under årsstudiet i samfunnsøkonomi i Trondheim at han meldte seg inn i Fremskrittspartiet.

«Jeg meldte meg inn fordi Fremskrittspartiet er det eneste partiet som er tydelig på hva de mener. Jeg er veldig glad i den norske velferdsmodellen, men hvis den skal overleve inn i fremtiden, må vi prioritere de viktigste oppgavene først.»

Da jeg ba ham utdype hva han mente med det, svarte han:

«Staten skal levere på skole, helse, politi, rettsvesen, forsvar og de grunnleggende velferdsoppgavene. Men i dag mener jeg regjeringen bruker pengene på alt mulig annet, samtidig som skoleresultatene faller, helsekøene vokser og folk får dårligere råd.»

På spørsmål om hva som er hans viktigste politiske sak, kom svaret raskt:

«At folk skal få beholde mer av sine egne penger. En tryggere privatøkonomi og mer økonomisk handlefrihet, både for folk og bedrifter. Folk klarer å bestemme bedre over sine egne penger enn politikerne på Stortinget kan.»

Jeg spurte hva ambisjonene hans som ny FpU-leder var.

«Ambisjonen er selvfølgelig at vi skal vinne valg. Vi skal vinne neste skolevalg, forbli det største ungdomspartiet i Norge og få flere unge til å engasjere seg politisk. Vi ønsker å bygge politiske talenter over hele landet.»

Da jeg spurte hvordan de skulle få til det i praksis, kom svaret raskt:

«Vi kommer til å ha stort fokus på talentutvikling og skolering innad i partiet, både i debatt og andre ferdigheter. Vi kommer til å ha konferanser med stort faglig fokus, sånn at folk får den kunnskapen de trenger.»

En helt annen mann.

Jeg har aldri vært aktiv i et ungdomsparti selv, og ble nysgjerrig på hvor mye skolering det faktisk innebærer.

«Det er ganske mye. Vi har flere skoleringer hvert eneste år, og debattskoleringen i FpU har jo blitt kåret til den tøffeste og vanskeligste på tvers av alle partier. Det går over mange helger, så det er mange timer. Skikkelig mange, flere enn jeg har telling på.»

På spørsmål om han har fått mye ut av det, svarer han uten å nøle:

«Ja, selvfølgelig. Det har formet meg veldig mye som person. Jeg er en helt annen mann nå enn hva jeg var da jeg ble kjent med deg, Fride.»

Akkurat det kan jeg egentlig si meg enig i. Om det skyldes debattskolering, PR-trening eller bare erfaring, vet jeg ikke. Men han har utvilsomt blitt flinkere til å snakke foran folk. Det er kanskje heller ikke så rart når man har brukt flere år på å øve nettopp på det.

Hvorfor vokser FrP?

Da jeg spør hvorfor FrP har vokst så mye de siste årene, kommer Lars tilbake til et tema som har gått igjen gjennom hele intervjuet, nemlig prioriteringer.

Han mener mange velgere opplever at politikerne fokuserer på feil problemer, mens FrP er tydelige på hvilke utfordringer de ønsker å løse først. Særlig trekker han frem økonomi, kriminalitet og næringsliv som saker folk er opptatt av.

Han tror også veksten handler om at mange føler seg oversett av dagens politikere.

«Det er mange som ikke har følt seg sett, men som blir truffet av FrPs politikk.»

Gjengene tar byene!

Kriminalitet var et annet tema Lars kom tilbake til flere ganger gjennom intervjuet.

Han mener utviklingen har blitt mer alvorlig de siste årene, og peker særlig på ungdomskriminalitet, gjengproblematikk og utfordringer knyttet til integrering. Løsningen, ifølge ham, er en kombinasjon av forebygging, strengere reaksjoner og en mer restriktiv innvandringspolitikk.

Jeg forsøkte å utfordre ham på årsakene bak utviklingen. Kunne internett og sosiale medier spille en større rolle enn politikere ofte gir dem æren eller skylden for?

Det var omtrent på dette tidspunktet intervjuet tok en uventet pause.

«Kan jeg ringe deg litt senere?»

«Ja ok, når da?»

«I løpet av de neste to timene.»

Før han la på snudde han kameraet mot scenen på FrPs landsmøte.

«Ser du hva som står der?»

På storskjermen sto det:

«Gjengene tar byene. Barna tar risikoen.»

Under sto slagordene:

«Økt trygghet krever handling. Mer ressurser til politiet. Strengere straffer. Tydeligere tiltak.»

«Ok, men vi snakkes klokka fire.»

Og i de to timene som fulgte klarte jeg ikke helt å bestemme meg for om han faktisk måtte gå, eller om jeg bare hadde stilt ett oppfølgingsspørsmål for mye.

To timer senere ringte han opp igjen fra hotellrommet.

Han tok opp spørsmålet om internett og sosiale medier på nytt. Lars mente kriminalitetsutviklingen er sammensatt, og at mobiltelefoner neppe er hovedforklaringen, selv om de kan spille en rolle.

Jeg var ikke helt overbevist, men minnet meg selv på at jeg hadde invitert ham til intervju, ikke debatt.

Sunnmøringer og staten

Både Lars og jeg kommer fra Sunnmøre, et område hvor FrP lenge har stått sterkt. Jeg var derfor nysgjerrig på om han mente det var noe spesielt ved landsdelen som gjorde den så mottakelig for FrPs budskap.

Lars trekker frem den sterke næringslivskulturen i regionen.

«Sunnmøringa har alltid vært litt sånn: Staten skal ikke blande seg opp i hva vi gjør. La oss være i fred.»

Han mener det er en viktig grunn til at FrP har fått så stor oppslutning i fylket.

Samfunnsøkonomi, Blindern og kommunister

Lars har også studert samfunnsøkonomi. Det gjorde meg nysgjerrig, for hvis det finnes et sted i Norge hvor FrP neppe er det mest populære partiet, må det være SV-fakultetet på  Blindern. Som Blindern-student selv måtte jeg derfor benytte anledningen til å stille et spørsmål på vegne av mine medstudenter.

Jeg spurte derfor hvordan han bruker samfunnsøkonomien i politikken, og om han hadde noe han ville si til økonomistudenter som ikke deler hans politiske syn.

Lars mente først og fremst at roten til uenigheten ikke lå i samfunnsøkonomien selv.

«Jeg tror ikke det har noe med økonomistudiet å gjøre. Jeg tror det har mer med Blindern å gjøre.»

Han forteller at han har hatt stor nytte av studiet, og at det har gitt ham en bedre forståelse av sammenhenger og konsekvenser av politiske beslutninger.

Da jeg forsøkte å omformulere spørsmålet til hvordan han ville berolige de mer venstreorienterte studentene på Blindern, lo han litt.

«Hm, for å betrygge kommunistene på Blindern? Det er vanskelig da.»

Men hva med Hieu?

Men som nevnt tidligere, “jeg kjenner jo deg fra før av Lars, ut ifra det du har sagt i intervjuet så langt, må jeg be deg om å svare på spørsmålet: Betyr dette at du ønsker å kaste Hieu ut av Norge?”.

Lars: “Nei, jeg vil jo ikke det. Jeg vil kaste ut kriminelle utlendinger som begår alvorlige lovbrudd i Norge. Hieu har ikke gjort det så vidt jeg vet, så da går det bra”. 

Altså tror jeg han tok en slurk den nyttårsaftenen likevel.