Reisebrev: Fra Sveits til Norge

Norge og Sveits. Ved første øyekast kunne man tro at de to landene er ganske like: de regnes som to av de rikeste landene i verden, er ikke med i EU, og begge har fine landskaper å tilby til innbyggere og turister. Men er de egentlig så like som man skulle tro? Og hva er typisk for det norske livet?

En lørdag formiddag i Oslo. Folk er ute, stemningen er hyggelig. Byen er full av unge familier. Barnevogner og små barn overalt. Jeg blir stadig overrasket over hvor mange unge menn jeg ser med en barnevogn. De sitter på en kafé, handler mat eller går en tur. Enten alene eller flere nybakte småbarnsfedre sammen. Mitt inntrykk er at norske fedre har tid til å ta seg av barna sine, og at de ofte trives i denne rollen. Dette inntrykket har jeg ikke i Sveits. Mens mammapermisjonen varer i 14 uker, får den andre forelderen bare 10 dager permisjon. 10 dager som man kan ta innom de seks første månedene etter at

barnet er født. Det ble innført etter en folkeavstemning i 2020, før det kjente man knapt ordet «pappapermisjon». Det har selvsagt store konsekvenser for arbeidsmarkedet,

og fører samtidig til stort press på faren som arbeidstaker og hovedforsørger. Men mest av alt, så synes jeg at det er synlig i bybildet og det offentlige livet.

Nå er det snart to år siden jeg flyttet til Oslo. Jeg valgte åflytte til Norge for å skape nye erfaringer. Jeg hadde lyst til å oppleve noe nytt og komme meg ut av min egen lille boble

jeg hadde i Sveits. Jeg har blitt kjent med byen og folk,lært meg norsk og trives godt her. Som student er jeg kjent med universitetsmiljøet, og gjennom et praksisopphold

fikk jeg innsikt i det norske arbeidsmarkedet og det norske arbeidslivet. I tillegg driver jeg med orientering. Å være med på treninger og konkurranser, og å dra på samlinger

med klubben, har sikkert preget mitt syn på nordmenn likemye som å være student.

Orienteringsklubben jeg er en del av, regnes som en av de største i Norge og alle typer grupper er representert: folk som satser og presterer på internasjonalt nivå, familier som

drar på konkurranser helg etter helg, barn som nettopp har startet med orientering, voksne som er glad i å trene eller som bare er med fra tid til tid, og selvfølgelig pensjonister som har løpt orientering hele livet og ikke kan tenke seg å

slutte. De har alle én stor ting til felles: de er alle glade i å være ute i naturen.

Orienteringsløp i den norske naturen er noe av det beste jeg vet.

Denne gleden observerer jeg ikke bare i orienterings- og idrettsmiljøet, tvert imot. Jeg opplever at nesten hele den norske nasjonen trives godt i naturen og

er mye ute. Selv folk som jeg ville si ikke er spesielt sportslige, går på ski om vinteren eller tar seg en tur til fjellet om sommeren. Jeg synes det er veldig hyggelig å se at folk liker å være ute. Også sveitsere liker det og vi er stolte av fjellene våre og det klare

vannet i innsjøene våre, men kanskje den følelsen er mer reservert til en del av befolkningen. Jeg ville si at det finnes en forskjell mellom folk som bor i byen og

folk som bor på landet eller i mindre tettsteder.

I Sveits har vi ingen hyttekultur som i Norge. Også derfor er det mindre vanlig å gå på ski. Dessuten er skiløypene ikke i nærheten av de store byene og der hvor flest folk bor. Selv om landet ikke er så stort, så er den ville og urørte naturen for mange ikke rett

rundt hjørnet. I Sveits bor det gjennomsnittlig 226 mennesker per kvadratkilometer, mot 18 mennesker i Norge. I tillegg er den sveitsiske befolkningen en av dem som vokser raskets i Europa. Poenget er at vi har mye mindre plass i Sveits enn dere har i Norge. Alt er bygget tettere sammen. I byene er det mindre plass til naturen, og det er generelt sett mindre grønt mellom de byggingene. Det er nesten ikke mulig å ta toget i en time uten å se en landsby.

Selv om det finnes forskjeller om befolkningstettheten og om hvordan ulike befolkningsgrupper i Norge og Sveits opplever naturen, så kan vi alle være heldige å

bo i et land med så fine landskaper. Og de fleste av oss har råd til å dra dit og nyte den friske luften.

«Det er ganske dyrt i Sveits», er noe jeg hører ofte når jeg snakker om hjemlandet mitt. Det stemmer, men jeg pleier å svare, at der er ganske dyrt i Norge også. I tillegg har matprisene og boligprisene økt mye i det siste i begge land. I Sveits er det ikke like vanlig å eie egen bolig som i Norge. I 2024 var omtrent 36 prosent av alle boliger bebodd av eierne selv. Mens andelen er høyere på landet, er andelen i byer som Zürich, Genève

og Basel enda lavere. Høy etterspørsel og begrenset tilbud fører blant annet til at prisene øker. Eneboliger har blitt 117 prosent dyrere siden 2000. Sammen med høye levekostnader er det for mange familier i dag ikke mulig å spare nok egenkapital og dermed kunne kjøpe egen bolig.

Det finnes også forskjeller i det politiske systemet mellom de to landene. Sveits beskrives som et direkte demokrati og har ingen president slik mange

andre land i Europa har. Landet styres av et såkalt «Bundesrat» med sju medlemmer. Medlemmene velges av parlamentet (totalt 246 representanter fordelt på to kamre). Folket velger parlamentet hvert fjerde år. I motsetning til Norge er Sveits ikke medlem

i EØS og samarbeid med EU er derfor organisert gjennom bilaterale avtaler. EU er Sveits sin viktigste handelspartner, og disse avtaler er spesielt viktige for sveitsere eksportbedrifter. Et annet eksempel er at EU-borgere gjennom disse avtalene relativt enkelt kan komme til Sveits for å jobbe, og sveitsere kan jobbe i EU. I mange bransjer, for eksempel helsevesen, bygg og hotell- og restaurantbransjen, er Sveits sterkt avhengig

av arbeidskraft fra EU.

Sommeren 2024 pakket jeg tingene mine og satt meg på toget til Oslo.

Norge og Sveits. To land som er del av en globalisert Europa og verden. To land som ikke

kan koble seg av det som skjer i verden. At det store bildet er likt, vil ikke si at det finnes ingen forskjeller mellom det norske og den sveitsiske livstilen. Mitt inntrykk er at Sveitserne er mer vant til å bruke kollektivtransporten. Og fordi landet er så mye mindre, er det normalt å ta tog og buss til et nokså lite sted. Men jeg la merke til

at på skjermen i bussen vises det i Norge den siste stoppen øverst på skjermen, mens endestasjonen vises nederst på skjermen i Sveits. På skolen og universitetet har elever og studenter ikke lov å si «du» til lærer og professorer. I Norge er offentlige

bygninger og infrastruktur bedre tilrettelagt for rullestolbrukere enn i Sveits. Der skriver man i alle aviser på standard tysk og ikke på dialekt, også på TV er det ofte ikke passende å snakke dialekt. I Norge er folk mye flinkere til å bruke refleks i mørket. Mange i Sveits synes det er litt rart med refleks.

"Selv i de fancyeste kaféene, derde selger de nyeste trendene innen matcha og syv varianter av iskaffe, da tilbys det svart kaffe! Med påfyll! Og folk kjøper det! "

Det som kanskje sjokkerer meg mest ved det norske livet: Selv i de fancyeste kaféene, der de selger de nyeste trendene innen matcha og syv varianter av iskaffe, da tilbys det svart kaffe! Med påfyll! Og folk kjøper det! I Sveits er det ikke vanlig å drikke filterkaffe i det hele tatt, og jeg vil si at mange ville synes det var veldig rart om en kafé hadde det på menyen.

Norge og Sveits. To land det er mer enn verdt å leve i, og der de fleste har en svært høy

levestandard. Mine erfaringer og eksemplene beskrevet ovenfor viser at selv om det finnes noen ulikheter mellom de to landene og deres livsstiler, så får man ingen kultursjokk når man flytter fra Sveits til Norge. Man kan bli overrasket over ting,

men man blir vel vant til det meste.