Når økonomien blir dopet

Artikkelen ble først publisert i høstutgaven av Observator 2024. Opium er fremdeles den ledene dødsårsaken for amerikanere i aldersgruppen 18 - 44 år. Skrevet av Eline Kleivan, bachelorstudent i samfunnsøkonomi, og Sverre Sølvik-Jensen bachelorstudent i samfunnsgeografi.

En av verdens største økonomier er på smertestillende, en epidemi som har truffet landet der det allerede kniper. Der selskapet tjener milliarder av dollar på smertelindring er kanskje dette en mer palliativ behandling på et underliggende sosioøkonomisk problem. 

Historisk bakgrunn, hva er oxycontin 

Siden 90-tallet har utskriving av opioider for å lindre smerter skutt i været etter en endring i reguleringen av slike medikamenter. Endringen kom som følge av lobbying fra legemiddelindustrien med en diskurs om at opiodebruk ikke var like skadelig som først antatt.  I 1996 lanserte Purdue Pharmaceutical OxyContin® med et løfte om at deres smertestillende var mindre avhengighetsskapende enn andre liknende medikamenter på markedet. Det skulle bidra med smertelindring i 12 timer og forbedre brukernes livskvalitet. Purdue hadde bare ett mål: å få Oxycontin opp og frem i markedet som det primære legemiddelet. Dette oppnådde OxyContin i 2010 da salget lå på 3 milliarder dollar som gjorde det til en av USAs mest solgte legemidler.

Purdue kunne tilby promotørene sine forfremmelser og gaver for å påvirke leger til å skrive ut OxyContin. OxyContin startet som et legemiddel mot kroniske smerter, men etter som tiden gikk utviklet det seg til at leger over hele USA utskrev OxyContin til alle mulige smerter. I en rettssak mot Purdue Pharma i Massachusetts kommer det frem at en lege ved navn Walter Jacobs utskrev 347 000 piller på fem år. Det tilsvarer 69 400 piller hvert år. I North Andover hvor Dr. Jacobs praktiserte ligger befolkningen på rundt 30 000 personer. 

Purdue Pharma tjente hver gang dosene økte, og med det økte også avhengigheten. Etter flere år på markedet ble det klart at mirakelmedisinen OxyContin kanskje ikke var så magisk allikevel. Purdue mente derimot at avhengigheten ikke kom fra selve medikamentet, men av at pasientene ikke hadde høy nok dose til å lindre smertene. Begrepet pseudo-avhengighet ble mye brukt i å forklare det økende avhengighetsproblemet, dosen måtte være høyere for at avhengigheten skulle gå ned. Den laveste dosen på 10 mg tjente Purdue 38 dollar  på 100 piller, mens for den høyeste dosen på 80 mg var Purdues inntekt på 210 dollar. Denne økningen tilsvarer 450%. 

Tallene og økningen i dødsfall:

En stat vi kanskje hører lite om her i Norge er West-Virginia, men når det kommer til opiodepandemien har den lagt sin jernhånd rundt staten. I 2015 var det 41,5 overdosedødsfall per 100 000 innbyggere, i 2021 har dette mer enn doblet seg til 90. Det kan ses i landskapet til områdene som er påvirket: falleferdige bygninger, og ekstreme nivåer med arbeidsledighet og drastiske forkortede liv. Dette ble vist da Thomas Seltzer dro til staten i UXA. West Virginias glansdager er allerede langt forbi, befolkningen har nærmest kontinuerlig minket/avtatt siden 80-tallet. Med all denne håpløsheten er det nesten som hele staten trenger smertestillende og dette har hatt store konsekvenser for menneskers personlige økonomi. 

Oxycodone og legemiddelselskapene har dermed truffet staten som en kule, staten som allerede hadde dårlig kår blir truffet av en krise som stadig blir verre med lite håp for forbedring. West Virginia er en advarsel, hva som skjer hvis nedgangstider fortsetter og fortsetter,

områdene som taper i de-industrialisering kan få dårligere og dårligere vilkår for humankapital.

Dette starter med varig arbeidsledighet og ender opp i en stor andel av befolkningen som er avhengig av diverse legemidler. 

I 2014 hadde WV en befolkning på 1 800 000, men 2 100 000 resepter for opioider. Staten feiret i 2019 at det var en nedgang på 40% i antall resepter, men fremdeles økte dødeligheten eksplosivt. Hvis man har brukt opioider i mer enn tre måneder er det 30 ganger så sannsynlig at man dør av overdose. Når antallet resepter går ned, mens dødelighet går opp, tyder dette på at flere har blitt avhengig og får tak i pillene eller andre tilsvarende rusmidler på ulovlig vis. 

Som det meste, treffer krisen ulikt i forskjellige samfunnslag. På grunn av den sterke segregeringen i USA treffer kriser ulikt. Stater med høyere andel hvite amerikanere som West Virginia, Kentucky og Maine har reseptutskribningsrate som er fem-seks ganger høyere enn nasjonalt. De er også 49., 44. og 40. plass på BNP per capita. En stor grad av problemene kan derfor skyldes fattigdom, men det bør merkes at selv om Maine ikke har høy BNP per capita er fattigdomsraten under det nasjonale snittet. Maine er også den hviteste staten, 94,8% av befolkningen var hvit i 2016. Når man ser på de demografiske mønstrene rundt opioidekrisen er det nesten alltid et unntak. Det bør merkes at senere bølger av narkotikabruk har utjevnet raseforskjellene sånn at svarte og latino amerikanere har dødsrater på lik linje med hvite. Det som  har vært en krise primært hos hvite amerikanere har spredd seg til resten av befolkningen. Dette er et konstant problem når vi ser på denne krisen: det er alltid nye utviklinger og selv relativt nye data blir veldig fort utdatert. 

Utdanning har sterk korrelasjon med hvem som blir truffet hardest av overdoser. I 2018 hadde 32,2% av USAs befolkning over 25 en bachelorgrad eller høyere, men de var bare 7,8% av brukere av opioider. Dette speiler en generell trend i amerikansk samfunnsutvikling, de uten utdanning har minkende muligheter og stadig verre levekår. Gapet mellom de som har utdanning og de som ikke har det fortsetter å vokse. Alle grupper så en nedgang i forventet levealder under pandemien. For de med høyere utdanning har den sunket med ett år mens det sank med mer enn tre år for de uten. USA har den laveste forventede levealderen blant de rikeste landene, men hvis man bare teller de som har college utdanning er det på lik linje med vesteuropeiske land. Fra 2021 til 2023 gikk overdosedødsfall opp med 35,4 per 100 000 sammenlignet med en økning på 1,5 for de med minst en bachelor. Opioider er en del av en generell trend hvor det verste av samfunnsutviklingen treffer hardest hos de som ikke har høyere utdanning. 

OxyContin som gateway drug 

Å tygge, sniffe eller injisere OxyContin fører til en umiddelbar euforisk effekt. Så da Purdue Pharma i 2010 valgte å endre oppskriften sank misbruken av OxyContin til fordel for ulovlige syntetiske opioider som fentanyl, samtidig som heroinmisbruk også økte i samme periode. Håpet om at overdosene skulle synke var kortvarig, for fra 2013 har det fortsatt å stige. Med skiftet vekk fra OxyContin økte desperasjonen etter en lignende rus. Dette har ført til økt etterspørselen etter fentanyl grunnet skifte fra det medisinske til det ulovlige markedet. Fra 2013 ser man at overdoser av syntetiske opioider økte fra rundt en til ni per 100 000 på bare 4 år . Stater som tidligere hadde hatt høye rater av OxyContin misbruk så nå en eskalering av rusrelaterte dødsfall, ikke kun fra naturlige og semi-syntetiske opioider, men også fra ulovlige.