Norgespris-spesial med professor Nils Henrik von der Fehr

”Hvis målet er å dele ut penger til folk og kompensere for høye strømpriser, så kunne du gjort det på mye mer effektive måter”

Skrevet av Mads Leonthin og Vårin Bårdal

Da pandemien omsider ga slipp i 2021 økte det europeiske energibehovet betydelig, samtidig som gasslagrene var lave etter en kald vinter. Lengre perioder med lite vind og tørke reduserte kraft produksjonen. I kombinasjon med nedbyggingen av europeisk kull- og kjernekraft for å satse mer på fornybar energi, ble Europa avhengig av russisk gass. Allerede før invasjonen av Ukraina var det europeiske energimarkedet stramt og sårbart.

Norges to nye utenlandskabler, NordLink og North Sea Link, ble satt i drift i 2021. De knyttet Sør-Norge tettere til det europeiske kraft markedet, hvor det er gasskraft som setter marginalprisen. Dermed steg norske strømpriser i takt med de høye europeiske prisene.

Perfekt storm

Da Russland reduserte gassleveransene høsten 2021 og senere invaderte Ukraina i februar 2022, oppsto det full energikrise. Nord Stream, gasskablene mellom Russland og Tyskland ble satt ut av spill og gassprisene ble mangedoblet nærmest over natten. Utviklingen i energimarkedet kan beskrives som en “perfekt storm”, hvor alt fra geopolitikk og internasjonale energikriser til tørre vannmagasiner, høye gass- og CO2-priser, økt elektrifi sering, sterk etterspørsel og begrenset overføringskapasitet samtidig bidro til å presse strømprisene kraftig opp.»

Som følge av høye og ustabile strømpriser innførte Norge en midlertidig strømstøtteordning. For “trygg styring i usikre tider” lanserte regjeringen senere Norgespris, en fastprisordning som trådte i kraft 1. oktober 2025. Nå har omkring 1,1 millioner forbrukere valgt ordningen. Regjeringen markedsfører en pris på 40 øre per kWh, men inkludert moms, avgift er, nettleie og abonnementsgebyr ender sluttprisen rundt 1,20 kroner per kWh.

Vi har tatt en prat med Nils Henrik von der Fehr, professor ved Økonomisk Institutt på UiO og en av Norges fremste eksperter på energimarkeder. Von der Fehr er kritisk til Norgespris-ordningen og mener den både svekker markedets funksjon og gir utilsiktede fordelingsvirkninger.

“Jeg bare prøver meg, jeg. Den totale prisen en forbruker vil betale for hele strømavtalen sin med Norgespris, vil vel ligge på rundt 1,2 kroner per KhW. Er det en god pris for strøm?”

-Hehe, dere er gode nok økonomer til å vite at det er et meningsløst spørsmål!

-Prisen er det den er. Eller prisen er det det koster. Det man eventuelt kunne si nå, var om prisene står rimelig i forhold til de underliggende kostnadene. Og svaret på det når det gjelder strømmen er da nei, den er for lav i gjennomsnitt. Det vil si av og til for høy, av og til for lav, men i gjennomsnitt for lav. Så nei, det er avhengig av øye som ser om det er gode priser.

-Kritikken mot Norgesprisen er at etterspørselen blir høyere i perioder hvor prisene ville vært høyere enn Norgesprisen. Og omvendt, på sommerstid vil ikke norske husholdninger være med å suge opp noe av det behovet der, fordi de møter fremdeles en veldig høy pris.

Von der Fehr understreker at når husholdningene skjermes fra høye kraftpriser, reduseres deres insentiv til å spare strøm i pressperioder, særlig på kalde vinterdager. Dermed må prisene presses enda høyere for å få ned etterspørselen blant de som ikke har Norgespris. Tilsvarende blir forbruket lavere enn optimalt i perioder med svært lave priser, som om sommeren, fordi husholdningene ikke lenger reagerer på de lave markedsprisene.

-Flere , blant annet energiministeren, argumenter for at husholdningene bruker det de bruker. Og det er nok kanskje riktig, i hvert fall på veldig kort sikt, selv om vi har sett i perioder med veldig høye priser, at folk har redusert etterspørselen sin. For eksempel under energikrisen for et par-tre år siden, så har det vært gjort studier blant annet i Statistisk sentralbyrå som tyder på at folk reduserte etterspørselen sin når prisene ble veldig høye. "Og hvis vi går tilbake til en liten energikrise rundt 2002–2003, så var det også tegn til at husholdninger reagerte.

Tar bort prissignalet

- Du tar bort et pris-signal som bidrar til en effektiv bruk av knappe ressurser. Fra et effisient synspunkt, altså samfunnsøkonomisk effisient, så er det den viktigste kritikken mot Norgespris.

Von der Fehr forteller at prissignalet er ekstremt viktig, ikke bare grunnet samfunnsøkonomisk teori om effisens.

-Over tid så gir det utslag fordi folk, ved spørsmål som ‘skal jeg etterisolere, skal jeg installere varmepumpe, skal jeg ha varme i gulvet, altså denne typen investeringsbeslutninger, har forventninger til hva prisen vil være i fremtiden.

Norgespris er i realiteten en statlig subsidie

Han peker på at ordningen markedsføres som trygghet mot svingninger, men at forbrukerne allerede har mulighet til å kjøpe fastprisavtaler. Dermed er Norgespris egentlig en statlig rabattert fastpris, som lokker folk over på en kontraktstype de ellers ikke ville valgt.

-Norgespris har den pussige effekten at folk, som meg for eksempel, lokkes over på fastpriskontrakter som de egentlig tydelig har vist i markedet at de ikke er interessert i. Men for å få den lave prisen, så må du ha fastpriskontrakt. Fordelingsmessig treffer ordningen dårlig. Store husholdninger og folk med høyt forbruk og hytteeiere får mest.

-Jeg bor på en stor eiendom ute ved Eidsvoll som bruker masse strøm. Så jeg nyter jo veldig godt av dette. Jeg er ikke helt i de aller høyeste kohortene, men det er ikke åpenbart at jeg trenger hjelp fra storsamfunnet for å klare meg.

Forstyrrer markedet

Von der Fehr finner det merkelig at regjeringen velger å endre et kraftmarked som har fungert utmerket over lengre tid.

- I motsetning til de fleste andre land, så har jo vi hatt et strømmarked som har fungert fantastisk godt, helt etter læreboken, og folk virker som de har altså de har etter hvert lært seg hvordan dette fungerer.

Det var åpenbart et eller annet politisk, Senterpartiet ut av regjeringen, litt kriseting og så måtte de knalle til med et eller annet som skulle være oppfattet som populært, og så kom det uten at noen hadde ordentlig tenkt sånn. Hadde Stoltenberg vært i regjeringen da, tror jeg ikke det hadde skjedd.

-De målene man forsøker å oppnå, kunne man oppnå på andre og mindre inngripende måter. Spesielt så trengte man ikke gripe direkte inn i kraftmarkedet. Altså for det første så er det litt overraskende det at det selges inn som at nå skal liksom folk få sikkerhet.

Bedre alternativer

Von der Fehr mener man kunne skjermet husholdninger med mer målrettede tiltak:

• La husholdningene møte markedsprisene.

• Gi kompensasjon direkte, f.eks som kontanttilskudd.

• Eventuelt basere støtten på inntekt eller tidligere strømforbruk.

Dette ville både bevart markedets effektivitet og gitt mer rettferdig fordeling.

Utenlandskabler og prisutjevning

Von der Fehr påpeker at større overføringskapasitet mot Europa gjør at prisene blir likere mellom land. Han mener også debatten om kabler har vært mer følelsesstyrt enn faglig.

-For det første er det en veldig interessant sak. Norge er det eneste stedet jeg vet om hvor man snakker om utenlandskabler. Men utlandet er jo noe vi er litt skeptiske til. Utenlandskabler har umiddelbart en litt sånn.. det er noe litt suspekt ved det, ikke sant. På engelsk kalles det for inter-connectors, en forbindelse mellom to land. På fagspråket, hos NVE og sånn, så sier man mellomrikskabler.

Om det gir høyere eller lavere pris i Norge avhenger av om prisnivået ute er høyere eller lavere enn vårt. Fremover kan høy innenlands etterspørsel og lite ny kraft gjøre norske priser høyere enn europeiske. Da vil kablene snarere dempe prisene i Norge.

-Det er grunn til å tro at vi fremover kan komme til å ha høyere gjennomsnittspriser i Norge enn i utlandet. På tilbudssiden er det veldig vanskelig å se at det kommer noe særlig vekst, mens på etterspørselssiden skjer det en god del.

Får du aldri nok av strøm, kabler og markeder? Von der Fehr utdyper mer om markedet her:

-Men det som selvfølgelig er riktig er at jo større overføringskapasitet det er mellom Norge og omkringliggende land, og det er først og fremst til Sverige der kapasiteten er størst, og så er det en del til Danmark og litt til England, Nederland, og Tyskland, men den store kapasiteten går mot Sverige. Og så har jo Sverige en stor kapasitet mot kontinentet, og Danmark. Så vi er knyttet. Og jo større den kapasiteten er, jo mer utjevnes prisene mellom de forskjellige delene av Europa. Vi har et prissystem som er slik at man klarerer markedet innenfor hver region. Norge er delt inn i flere regioner, og så har Sverige flere regioner og så videre. Og da er det slik at når det ikke er nok kapasitet, så blir prisene forskjellige. Når det er tilstrekkelig kapasitet, så blir de like.

-Så det betyr at med større kapasitet ut og inn av Norge, så blir prisene likere i Norge enn de er i andre land. Hvorvidt det fører til at prisen blir høyere eller lavere, avhenger jo da om prisene ute er høyere eller lavere enn våre ville vært. Og det, i en lang periode, så har prisene vært og er til dels fremdeles høyere ute enn hjemme, men det varierer. Det varierer mellom sesonger, vinter og sommer, og det varierer mellom år, spesielt avhengig av hvor mye vann det er i norske magasiner, altså hvor vått året er. Og så varierer det på sikt, avhengig av hvordan det bygges ut og hvordan prisene utvikler seg ute. Så det er grunn til å tro at vi fremover kan komme til å ha høyere gjennomsnittspriser i Norge enn i utlandet.

-Det skyldes stor vekst i etterspørselen her, veldig lite ny kapasitet som kommer inn. Vi har malt oss inn i et hjørne energimessig, for vindkraft på landet er bortimot umulig å få til, for kommunene har i praksis vetorett, og de får såpass liten del av gevinsten at de fleste sier nei. Vi kan ha litt ytterligere kapasitet i vannkraften, først og fremst for å fornye og forbedre de allerede eksisterende verkene. Også er det jo havvind som er ekstremt dyrt og kommer ikke til å bli mye av, i hvert fall ikke med det første. Kjernekraft kommer uansett å ta lang tid før det eventuelt blir aktuelt. Solkraft er vi ikke så godt egnet for, noe kan komme selvfølgelig. På tilbudssiden er det veldig vanskelig å se at det kommer noe særlig vekst. Mens på etterspørselssiden skjer det en god del, blant annet industri, datasenter og en del sånn energikrevende…som vil bidra til å trekke prisene opp her. Og hvert fall så lenge kraften er billigere her enn ute. Mens i utlandet bygges det mye vind og sol, så det er ikke utenkelig at på sikt så kommer prisen i Norge til å være høyere enn i utlandet. Og det betyr at større overføringskapasitet vil dra prisene i Norge ned, ikke opp, som det tradisjonelt har gjort.

-Litt av grunnen til at det har vært høyere strømpriser i Norge, har vel vært energipolitikken i Europa. Eller at de har, eller med russisk gass, at det ble ikke, ja, det ble borte. Og at de liksom endret til mer fornybar energi, og at det har tatt litt tid, og at vindkraft har litt sånn rar virkemåte.” Altså den er jo bare tilgjengelig når det blåser, så derfor er det mye større variasjon i prisene nå på kontinentet. Før var de nesten helt flate, for det var gasskraft og kullkraft og sånt som var på marginen, og det var helt jevne priser. Nå varierer det veldig. Så om sommeren for eksempel, så kan prisene variere ganske mye. Det gjorde de aldri før.

På grunn av at det nå er vinden som er på marginen, og sol. Så det er riktig de variasjonene. Og det er jo der norske kraftprodusenter særlig tjener pengene sine. På at de skrur av produksjonen når prisen er lave, når det blåser masse i Tyskland og sånn. Da skruer norske produsenter av prisene, i hvert fall de som kan lagre vann i magasiner. Og så skrur de på igjen når prisen er høy. Så arbitrasjegvinsten er ekstremt stor. Så det er litt pussig sånn sett også at folk er så negative til... Det er litt sånn som å si at vi bør slutte å asfaltere veiene ut av landet, fordi at all fisken kjøres ut der og eksporteres, og det blir veldig dyr fisk i Norge. Det var tilsvarende diskusjoner om olje og gass da den sektoren kom, på 70-tallet, at nå måtte vi liksom bygge vår egen industri, og de måtte få lavere priser, må´kke eksportere alt mulig, for da ble det veldig dyrt her og sånn. Så det er en ganske vanlig problemstilling, men på alle andre områder har man ikke tatt hensyn til det, men akkurat når det gjelder strøm, er man veldig opptatt av det. Og det er jo ikke så rart at husholdningene, eller de som er kjøpere av strøm, ikke liker at prisene går opp. Men her har vi en ekstremt lønnsom næring, den er til og med grønn, som man da ønsker å bremse på. Så det er også litt paradoksalt. Industripolitisk er det veldig rart.

Geopolitisk: Norge er «annerledes-landet

Norge er, ifølge von der Fehr, en av få vinnere i energikrisen. Han kaller oss «krigsprofitører» i en faglig, ikke moraliserende forstand. Vi tjener på høye gass- og kraft priser når resten av Europa lider. Dette gir Norge politisk påvirkningskraft , men også et ansvar som diskuteres internasjonalt.

-Vi er vel det eneste landet i Europa som vinner på krig og energikrise, så kan man tenke hva man vil om det. Det er jo de som mener, både her hjemme, men ikke minst i utlandet, at vi kanskje kunne vært litt mer generøse. For eksempel overfor Ukraina.

-Det er en del svensker som er litt opphisset over Norgesprisen også, for det betyr jo at prisen i Sverige blir høyere, alt annet like, enn det ellers ville vært.

Politikken bak Norgespris

Nils Henrik tror ordningen ble politisk drevet. En kamp om å overby hverandre i strømstøtte i en periode med misnøye og høye strømpriser. Et slikt populært tiltak blir svært vanskelig å avvikle politisk, med mindre markedsprisen faller stabilt under selve Norgesprisen.

-Det er ikke sikkert at den modellen som jeg og mange av mine kolleger foreslår, ville vært like populær. Dette er jo smarte folk som vet hvordan man skal drive politikk, og hvordan man skaff er seg stemmer. Men igjen, med Stoltenberg i regjeringen , tror jeg ikke Norgespris hadde skjedd.

-Så lenge Norgesprisen ligger under markedsprisen, sånn i snitt, så kommer det til å bli ekstremt vanskelig å fjerne. Hvilken regjering vil gå til valg på å ta bort noe så populært? Og da er vi plutselig stuck med at vi i realiteten har ødelagt markedet helt for husholdningssektoren.

Kritiserer ordningen - har den selv

Selv om han er kritisk til ordningen, benytter han den selv privat.

-Jeg har en kollega ,nå pensjonist, som pleide å si at vi må legge til grunn at Stortinget vet hva de gjør når de fatter vedtak. Det var spesielt i forbindelse med skatt og sånt, så han mente at man må skille klart mellom skattetilpasning og misbruk av skattesystemet. Skatteunndragelse, det er ikke lov. Så at Stortinget har laget teite regler, de har formodentlig visst hva de gjorde når de gjorde det, og da må vi hver for oss tilpasse som best vi kan.

-Som privatperson må jeg kunne forholde meg til de priser og lover og regler som myndighetene har fastlagt, så kan jeg si og mene at jeg ville ønske at de var annerledes, men det har jeg ikke flertall for, så okay.

Det ville tross alt vært oppsiktsvekkende hvis en av Norges fremste professorer i mikroøkonomi ikke er en nyttemaksimerende, rasjonell aktør.