Långivers ris bak speiler

I dagens observator-artikkel skriver Sofie Tanberg Bråthen om hvordan obligasjonsmarkedet tvinger politikerne til å justere sin politikk. Gjennom å følge sin egeninteresse fungerer investorene som bond vigilantes. Artikkelen ble skrevet i februar 2025, som en del av NHO sitt ukeblikk. I disse dager legger Trump stadig mer press på den amerikanske sentralbanken - han ønsker kontroll over kanskje den mektigste institusjonen i Amerika.

20. januar ble Donald J. Trump innsatt som USAs 47.president. Trumps "America First"-politikk fokuserer på høyere toll, lavere skatter og strengere innvandringsregler. USAs statsfinansielle stilling er annerledes nå enn da Trump først tiltrådte i 2017 og satte i gang sitt prosjekt. I 2017 var statsgjelden 75 prosent av BNP, nå har den økt til om lag 100 prosent. Renten på tiårige

statsobligasjoner har økt fra 2,4 prosent i 2017 til 4,6 prosent nå. Når statlige underskudd øker og inflasjonspresset stiger, krever investorer i statsobligasjonsmarkedet høyere renter for å kompensere for økt risiko og inflasjon. Dette gjør det dyrere for staten å låne penger og øker kostnadene ved å betjene gjelden. Økte lånekostnader kan legge press på myndighetene til å justere sin politikk. Obligasjonsinvestorer som tvinger myndighetene til å justere sin politikk gjennom økte renter, kalles ofte bond vigilantes. Investorenes reaksjon er rasjonell for å ivareta sine investeringer. I praksis er alle investorer bond vigilantes ettersom de kontinuerlig vurderer risikoen for verdifall og justerer sine investeringer deretter.

Figuren over viser CRFBs estimater for den amerikanske statsgjelden avhengig av i hvor stor grad Trump får gjennomslag for sin skatte- og utgiftspolitikk, samt CBOs prognose fra juni 2024 basert på gjeldene lover og økonomiske forhold. Alle scenarioene indikerer en betydelig økning i USAs statsgjeld de neste årene. Bond vigilantes var også i vinden under Bill Clintons første presidentperiode (1993–1997) og demonstrerer hvordan obligasjonsmarkedet kan fungere som en disiplinerende maktmekanisme. Clinton ble tvunget til å tilpasse sin økonomiske politikk for å berolige markedet. I dag er USAs gjeld som andel av BNP betydelig høyere enn under Clintons styre. Dersom investorer mister tilliten til den økonomiske styringen, vil det stramme inn handlingsrommet for Trump. Selv ikke den amerikanske presidenten har frie tøyler. Det hadde heller ikke den tidligere britiske statsministeren Liz Truss da hun i 2022 forsøkte å få gjennomslag for sin økonomiske politikk. I løpet av 49 dager steg renten på tiårige britiske statsobligasjoner fra om lag 3 til 4,5 prosent. Det resulterte i at den økonomiske tiltakspakken hennes ble reversert og Truss ble selv tvunget til å gå av som statsminister. Rentene på statsobligasjoner begynte å stige allerede før

Trumps innsettelse i januar. Det er uklart om renteoppgangen skyldes at markedet tror på økt økonomisk vekst og høyere realrente, eller om det skyldes bekymringer knyttet til store budsjettunderskudd og økt inflasjon.

En økning i renten på amerikanske statsobligasjoner vil kunne påvirke rentenivået i Norge, da den amerikanske tiåringen fungerer som en viktig referanserente i internasjonale rente- og kapitalmarkeder. Figuren over viser den tette sammenhengen mellom rentenivået på den amerikanske og norske tiåringen de siste 35 årene. På tross av store budsjettunderskudd de siste årene er det et par faktorer som gjør at appetitten etter amerikansk gjeld er stor, og som gjør det mulig for USA å låne store summer til relativt lave renter. Amerikanske statsobligasjoner anses som noen av de sikreste investeringene i verden og det er en konstant etterspørsel etter dollar fordi det er den dominerende valutaen for internasjonal handel og finans. Derfor er det usikkert når og under hvilke forutsetninger markedet vil reagere kraftig nok til å presse frem politiske endringer. Som James Carville, tidligere rådgiver for Clinton, sa “I used to think that if there was reincarnation, I wanted to come back as the President or the Pope or as a .400 baseball hitter. But now I would like to come back as the bond market. You can intimidate everybody.”

Sofie Tandberg Bråthen, praktikant i NHO