Landet som drukner i penger – og økonomifaget som drukner i seg selv

Skrevet av Alexander Tropé Stenhagen, samfunnsøkonom

I en vår definert av Trumpiske kriser på alle fronter, Stoltenbergs hjemkomst, og Frps nye rolle på høyresiden, så er det verdt å reflektere over to bidrag til debatten om hvorfor norske samfunnsøkonomer må se seg selv i speilet. 

Bokanmeldelser for et studenttidsskrift er sjelden veldig særegne. Målet er ikke å selge bøker, eller å være den første til å si noe om bøkene, men heller å lese bøker utenfor pensumet vårt, og reflektere rundt hva disse bøkene kan fortelle oss om faget, og spesielt verden vår. For de av oss som lever i så spennende økonomiske tider så mangler det ikke på beskrivelser av hvordan vi endte opp der vi er, hvordan vi skal fikse vår økonomi og samfunn. To slike bidrag av særklasse denne våren må regnes å være Martin Bech Holtes Landet som ble for rikt, og Emma Holtens nylig oversatte Underskudd. Den morsomme navnelikheten forkler det som kanskje vil vise seg å bli både høyre- og venstresidens visjoner for økonomien man ønsker.

Suksesshistorien av Landet som ble for rikt er allerede kjent for de fleste av oss, med bokhandler utsolgt over hele landet, og den sjeldne ære for økonomibøker av å være på toppen av bestselgerlistene. Mye har blitt skrevet om tallfeil, og de radikale løsningene Holte foreslår, men det virker som om hans fortelling om Norge har gått tapt i samfunnsdebattens dragsug. Han forsøker i sin bok å fortelle en ny historie om Norge, hvor sosialdemokratiet og velferdsstaten ikke var frigjørende og opplyste reformforsøk, men overideologiske innskrenkninger av norsk velstand og økonomi. Sammenligningene hans av Norge med Sovjetkommunismen har vakt mye oppsikt, men det er nok mer presist å si at Holtes kritikk er rettet mot forsøk på å regulere økonomien direkte gjennom kontroll på kapital, statlig eierskap og høye skattenivåer. Hans påstand er ikke bare at Norge ikke var et fattig land før vi fant oljen, slik som etterhvert har blitt allment akseptert, men til og med at sosialdemokratiet gjorde Norge fattigere enn vi sannsynligvis ville vært.

Selv om Martin Bech Holte er "one of us", er Emma Holten mer populær på lesesalen i elfenbenstårnet - ifølge wall of memes

Denne perioden av overregulering ble avløst av deregulering og oljealder hvor Holte peker på flere norske suksesshistorier i det private næringslivet, slik som Elkjøp, Rema og andre. Politikken skapte ikke dette, men styrket utviklingen og spesielt Jens Stoltenbergs første regjeringsperiode får mye ros for å slippe fri tøylene i det norske næringslivet. I Holtes forståelse var Norges innovative gullalder fra 1980-tallet inne mot det tidlige 2010-tallet, og at denne produktivitetsveksten i dag har stanset som følge av regjeringer med stor vilje til å regulere, og ingen vilje til å budsjettere stramt. 

Hans historie er ikke bare at Arbeiderpartiet har vanstyrt Norge, men at hele den politiske konsensusen har tillatt Norge å bli avhengig av oljerikdommen. Hans ønske er at Norge skal redusere statens størrelse og innflytelse til for å igjen slippe fri næringslivets innovative krefter. For mange på den politiske høyresiden, og spesielt de yngre, så vil denne historien være en reflektert og effektivt forklaring på hvorfor høyresiden må gå hardere til verks for å sikre Norge mot fremtidige stormkast. 

Kontrasten til Holtens bok kunne ikke vært større. Emma Holtens Underskudd har også blitt kritisert for feilaktig tallbruk, men på samme måten som med Holte så hjelper ikke dette å belyse problemene hun egentlig blottlegger. Hennes fokus er ikke bare et land, men heller de grunnleggende problemene som økonomifaget har unngått å diskutere, alt for å besvare spørsmålet av hvordan det kan ha seg at den danske staten regner “kvinner som en underskuddspost”. På vår reise gjennom fagets historie lærer vi om hvordan tanker om  kvinner, reproduksjon og spesielt velferd har utviklet seg over århundrene. Dette er ikke bare en historie av misforståelser fra 1600-talls filosofer som tenkte at mennesker oppsto “som sopp fra bakken”, men en historie om menn og industrialisering som tar friheter og verdsetting bort fra alle, men spesielt kvinner. 

Hennes argument er på mange måter dypere enn det Holte våger å komme med, nemlig ikke en politisk analyse av hva som har gått galt, men heller enn samfunnsanalyse av hvordan fortidens fremskritt i seg selv ikke var nok, og at mer vil kreves for å både få frem den reelle samfunnsverdien av kvinner og den velferden de yter. For hva er samfunnsøkonomiens mål? Er det evig vekst i BNP på bekostning av alle, ikke medregnet i tallet, eller er det en bedring av den generelle velferden i samfunnet som helhet?

Du kan skrive så god bok du bare vil. Ingen er større en norsk utvalgskonge Steinar Holden!

Holte og Holtens bøker er spennende å sette opp mot hverandre av både ideologiske og faglige grunner. Det er lett å forenkle det som et rent ideologisk skille mellom den høyreorienterte McKinsey-økonomen Holte, og den venstreorienterte feministiske økonomen Holten. De passer inn i disse kategoriene, men deres mål er for begge to på mange måter mer politisk revolusjonære enn de tradisjonelle aksene. Deres mål er å blottlegge hvordan dagens konsensus har spilt seg selv fallitt. 

For Holte så ville dette vært Den Sosialdemokratiske Orden som har fått lov til å definere både Norge og Skandinavia siden krigen. For Holte så er det selve den samfunnsøkonomiske verdsettingsmodellen som må endres fra topp til bunn. På mange måter minner det om 70-tallets radikalisme hvor tenkere studerte og utledet nye visjoner for verdens økonomiske orden. Man kan også dra inn Antonio Gramscis Interregnum, periodene mellom forskjellige regimer hvor konsekvensene av hva som har vært blir tydelig samtidig som kampen om det nye regimet blir utkjempet. For hvis den nyliberale orden etablert etter 1970-tallet er over, så blir spørsmålet hva som kommer etter vårt nåværende interregnum? Det handler ikke bare om Norge, men om verden som helhet. Holte og Holten legger frem to visjoner for hva som burde definere fremtidens økonomiske orden, men de er langt fra alene med diverse bidrag fra alle kanter.

Det er derfor viktig for oss fremtidige samfunnsøkonomer å følge med på disse debattene, og gjerne etterhvert også legge inn våre bidrag til hva, hvordan og hvorfor ting skal verdsettes i fremtidens økonomiske orden.