La Bella Epoque - Storhetstid eller blodig urettferdig?

Denne uken går hjemmeeksamen av ECON4951 - Economic history med Kalle Moene av stabelen. Å ta noen fag med Kalle er obligatorisk når man vanker i Blinders haller. Kurset er bra, og innimellom alle digresjonene lærer Kalle faktisk bort en god del om økonomisk historie helt fra Adam Smith og til i dag. Selv om det meg bekjent aldri har vært noen tilknytning mellom Moene og noen politiske partier er det en dårlig bevart hemmelighet at mange av hans meninger tilhører godt plassert ute på venstresiden.

Emnet bærer også et preg av dette. I tillegg til mye god økonomisk historie, presenterer Kalle også lett anvendelige modeller som vi studenter kan bruke til å forsøke å forstå hva som skjer i samfunnet. Det største komplimentet man kan gi Kalle er at han gjør vanskelig materiale både "enkelt" og morsomt. Deler man ikke Kalle sine politiske syn , vil jeg argumentere for at det er ekstra lurt å ta kurset - for å bli en enda mer allsidig økonom.

Gjenbruk er en students beste venn.

Vi samfunnsøkonomer prøver iherdig å skille fag fra politikk. "Vi er opptatt av det som er faglig korrekt."Dette har alltid fascinert meg, fordi det er tilnærmet umulig. Det noen mener vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt, kan for andre økonomer være helt hårreisende. Bare se på de ulike modellene for effektene av formuesskatten. Friedrich Hayek, John Meynard Keynes, Karl Marx og Milton Friedman er alle glitrende økonomer , men grunnlegende uenige i hva som er "faglig korrekt". I Norge har nevnte Kalle Moene og Victor Norman vært kjent for å grunnleggende uenige om mye fag, selv om begge to er kjent som to av våre mest framtredende økonomer. I fjor ble Moene den første til å vinne Victor Normans ærespris for formidling.

I årets hjemmeeksamen møter vi studenter dilemmaet når vi skal svare på følgende spørsmål: What was the role of war and deconcentration of power and property for the “Great Redistribution” 1914 to 1980? For å svare på spørsmålet er vi først nødt til å adressere det vi kaller "La Bella Epoque", den vakre tiden.

La Belle Époque, perioden fra slutten av 1800-tallet til utbruddet av første verdenskrig, var preget av en unik kombinasjon av optimisme, velstand og kulturell blomstring som brakte med seg en rekke fordeler. Rask økonomisk vekst drevet av industrialisering, internasjonal handel og teknologiske gjennombrudd skapte økt sysselsetting, høyere levestandard og en voksende middelklasse med større kjøpekraft. Teknologiske nyvinninger som elektrisitet, telefonen, automobilen og moderne transportnett gjorde hverdagen mer effektiv og komfortabel, samtidig som medisinske og vitenskapelige fremskritt forbedret helsen og forlenget levealderen. Kulturlivet blomstret med impresjonismen, Art Nouveau og nye retninger innen litteratur, teater og musikk, som gav folk et rikere kunstnerisk tilbud. Storbyene fikk kafeer, teatre og brede boulevarder som ble sentrale møteplasser for ideer, debatt og fritid. Til sammen skapte dette en tid preget av fremtidstro, livsglede og en hittil usett mulighet for flere til å ta del i både økonomiske og kulturelle goder.

Den fineste arkitekturen verden har sett stammer fra La Bella Epoque; etter min mening

Samtidig er det mulig å se på den sammen epoken med helt andre briller.: Selv om La Belle Époque ofte romantiseres som en harmonisk og velstående periode, hadde den også en mørk bakside som bidro til at Europa beveget seg mot første verdenskrig. Den raske økonomiske veksten skapte store sosiale forskjeller, og mange arbeidere levde fortsatt under harde og utrygge forhold til tross for samfunnets økende rikdom. Imperialismen nådde et høydepunkt, der europeiske stormakter konkurrerte aggressivt om kolonier, ressurser og global innflytelse, noe som økte rivaliseringen og mistenksomheten mellom dem. Samtidig vokste nasjonalismen i styrke, ofte i en aggressiv form som skapte et klima av konkurranse, stolthet og konflikt, både internt og mellom land. Industrialiserte våpenindustrier gjorde det mulig å produsere moderne og destruktive våpen i stort omfang, og en stadig mer militarisert politisk kultur førte til opprustning og alliansebygging som delte Europa i to blokker klare for krig. Til sammen skapte disse spenningene en ustabil verden der et enkelt attentat – skuddene i Sarajevo i 1914 – var nok til å utløse den katastrofen som La Belle Époque i realiteten hadde forberedt scenen for.

Det er sistnevnte forklaring Thomas Piketty vektlegger klart mest i sine verk.

I bøkene sine – særlig Kapitalen i det 21. århundre – bruker han perioden som et eksempel på en tid med ekstrem økonomisk ulikhet, der en liten overklasse eide mesteparten av formuen, mens vanlige arbeidere hadde svært begrensede muligheter til sosial mobilitet. For Piketty representerer La Belle Époque et samfunn der:

• kapitalinntekter vokste raskere enn økonomien,

• arv betydde mer enn arbeid,

• økonomisk makt var ekstremt konsentrert,

• og ulikhet var historisk høy

Perioden etter La Belle Epoque blir av venstresiden - ved dette eksempelet Piketty, kalt for "The Great Redistribution" Perioden viser til hvordan første og andre verdenskrig utløste en dramatisk global omfordeling av politisk, økonomisk og sosial makt som brøt opp den gamle verdensordenen. Første verdenskrig svekket og i flere tilfeller oppløste Europas tradisjonelle stormakter – som det tyske, østerriksk-ungarske, russiske og osmanske imperiet – og avsluttet samtidig La Belle Époque, en epoke kjennetegnet av økonomisk vekst, kulturell optimisme og dype samfunnsmessige forskjeller. Den ekstreme ulikheten og imperialistiske rivaliseringen i denne perioden var ifølge økonomer som nevnte Piketty viktige årsaker til den ustabiliteten som ledet til krig.

I mellomkrigstiden fulgte økonomiske kriser, sosial uro og framvekst av radikale ideologier, noe som igjen banet vei for andre verdenskrig. Etter 1945 endret maktbalansen seg enda mer: Europa lå i ruiner, amerikansk og sovjetisk innflytelse vokste fram som de nye supermaktene, kolonirikene brøt sammen i en bølge av avkolonisering, og flere land fikk nye politiske og økonomiske strukturer. Samlet sett førte de to verdenskrigene til en enorm og varig omfordeling av både global makt, nasjonal rikdom og samfunnsmodeller – en historisk brytning som redefinerte hvordan verden fungerte i resten av det 20. århundre.

Det er mulig å argumentere for at perioden etter 1945 var den virkelige La Bella Epoque.

Perioden var preget av enestående økonomisk vekst, sosial fremgang og politisk stabilitet i store deler av den vestlige verden. Etterkrigstidens gjenoppbygging skapte høy sysselsetting, sterk industriell ekspansjon og en kraftig økning i produktivitet. Velferdsstaten vokste fram i mange land, med bedre helsetjenester, utvidet utdanning og styrkede sosiale sikkerhetsnett som løftet millioner ut av fattigdom og reduserte ulikhetene. Internasjonalt ga Marshallhjelpen, Bretton Woods-systemet og økt global handel grunnlag for økonomisk samordning og stabilitet. Samtidig opplevde arbeidere reallønnsvekst, trygge arbeidsplasser og økende forbruksmuligheter, mens teknologiske fremskritt innen blant annet transport, kommunikasjon og husholdningsprodukter forbedret hverdagslivet betydelig. Denne kombinasjonen av økonomisk dynamikk, politiske reformer og sosial mobilitet gjør perioden 1945–1980 til en av de mest velstående og optimismepregede epokene i moderne historie.

La Sagrada Familia who? Var dette den ekte "La Bella Epoque"?

Funfact: Jeg har faktisk bodd i blokkene til midten her.

Både Kalle Moene og Thomas Piketty utleder mange gode poenger i sine verk.. Forskjellen mellom rik og fattig var enorme under la Belle Epoque. Og det er ikke tilfeldig at de to økonomene er så opptatte av det samme i dag. De siste tiårene ser vi forskjellene er i ferd med å øke drastisk igjen. Økte forskjeller er den viktigste årsaken til at Donald Trump har vunnet ikke ett, men to valg i USA. Samtidig ble jeg lettere sjokkert når første og andre verdenskrig ble presentert som den store omfordelingen. Når man snakker om millioner på millioner av tapte menneskeliv, tragedier og et Europa i ruiner så skal jeg innrømme at god omfordeling ikke var det første jeg tenkte på. Noe annet som kanskje er like sjokkerende er at jeg først fant ut hva "The Great Redistribution" er dag fire med hjemmeeksamen. Jeg burde virkelig dra mer på skolen.