Kåkånomics
Oppdatert: for 5 døgn siden
Nordens største, beste og morsomste økonomifestival, for tiende gang i 2026!
Da vennene mine og jeg var på Kåkånomics i fjor, ble vi helt hekta. Dette må flere få med seg!
Tekst: Anna Elizarova Jøntvedt
Intervju: Ingrid Zwerg Gran og Anna Elizarova Jøntvedt
Da venninnene mine og jeg dristet oss til Kåkånomics i fjor, var vi ikke helt sikre på hva vi hadde kjøpt billetter til. Det kalles en festival, men det handler om økonomi. Er det ikke da mer en konferanse?
Det viste seg raskt at det ikke var det. Vi slentret fra arrangement til arrangement, og alt utspilte seg i Stavanger sentrums fargerike gater. Mellom slagene tok vi en kaffe og en matbit, før vi satte kursen mot neste scene. I køen til baren havnet vi plutselig i prat med et av våre største idoler, eller noen hyggelige lokale pokaler.
Vi bestilte øl i baren og ble ikke forbauset om hele panelet fra scenen plutselig sto ved siden av oss og gjorde det samme.
Det er nettopp denne stemningen Kåkånomics dyrker, forteller festivalsjef Kristoffer Hatteland Endresen. Han forklarer at han er ny i rollen som festivalsjef, men det merkes ikke i intervjuet. Han snakker med smittende engasjement og trygghet om
festivalen og dens betydning for samfunnet. Det er vanskelig å tro at han ikke har gjort dette mange ganger før.
«For at det skal være gøy, må man ha litt festival-vibes», forteller han.
Derfor er Kåkånomics konsekvente på at arrangementene skal være på kveldstid. Programmet begynner halv fire og varer fram til halv elleve på kvelden, og når det er over, begynner nachspielet.
Slik blir festivalen veldig lavterskel. Ingen forventer at du sitter i en sal fra morgen til kveld. Du kan starte dagen med en lang frokost, rusle rundt i Stavangers gater og
butikker, eller stikke innom Oljemuseet. Og ja, du rekker en tur på Preikestolen også, hvis du absolutt må.
Festivalsjefen understreker viktigheten ved å arrangere Kåkånomics som en festival fremfor en konferanse. «Konferanser har konnotasjoner knyttet til at de er lukket, ofte for fagfolk eller avgrensede nettverk». Målet er at festivalen skal være for alle.
Overraskende nok er det flere av arrangørene av Kåkånomics som ikke kommer fra økonomifeltet. Selv har festivalsjefen bakgrunn som journalist og historiker. «Det er kanskje nettopp en del av oppskriften på suksess, at selve arrangementet overlates til ikke-økonomer», sier han med et smil. For ham handler Kåkånomics først og fremst om formidling og journalistikk.
I tillegg har de god ryggdekning i et redaksjonsråd fra akademia, medieverdenen og næringslivet.
Det skulle bare være en liten serie om økonomi
Ideen til Kåkånomics oppstod i et debatthus i Stavanger med ukentlige debatter om alt mulig relatert til økonomi. Det ene arrangementet ble til en serie, og serien ble til en festival, forteller Kristoffer.
«Det slo spesielt godt an i Stavanger, som typisk er en "blå" by med mye næringsliv og den anerkjente handelshøyskolen ved UIS. Det ble en hit fra dag én, og har bare vokst siden», forteller han.
Videre kommer Kristoffer med et poeng som vi samfunnsøkonomistudenter på andre siden av bordet også gjentar for oss selv på lesesalen:
«Hvis man ikke forstår økonomien, har man også veldig få forutsetninger for å forstå politikk og samfunnsstyring, ettersom dette i bunn og grunn ofte handler om økonomi».
Nettopp dette skal være kjernen i Kåkånomics: å løfte frem temaer og vise at det finnes en økonomi i alt.
Magefølelsen styrer programmet
Kåkånomics følger med på det som skjer i offentligheten gjennom hele året. Programmet legges med vilje tett opp mot festivalen slik at det er rom for aktuelle emner eller nye bøker som lanseres, forteller Kristoffer.
«Vi holder gjerne på magefølelsen vår fremfor å prøve å "please" ulike målgrupper, noe vi tror ville gått ut over kvaliteten», forteller festivalsjefen.
Ifølge Kristoffer er det to veier til en plass i programmet: Enten har du spesifikk ekspertise, eller så har du sagt noe som har fått folk til å reagere. Han legger til at festivalen ønsker flere unge stemmer, men det er lettere sagt enn gjort:
«De mest synlige navnene er ofte eldre og mer etablerte». Derfor krever det litt mer graving å finne de nye stemmene.
Sølvrevens festival?
Fra bakerste rad er det mye grått hår å se i salen. «Vi ønsker selvfølgelig å hente inn flere unge», sier festivalsjef Kristoffer. Han tror en del av forklaringen er at ungdom er kresne med hvordan de bruker tiden sin.
Men å få inn flere unge er ikke bare å åpne døra litt bredere. Lokalene er stappfulle under arrangementene, og under enkelte arrangement tryglet jeg om ståplass for å få slippe inn. Hvis salen først er full, hvem skal vike for de unge?
Kristoffer ser for seg en annen løsning: «Vi har mulighet til å utvide med flere parallelle sesjoner på de mest populære tidspunktene, men vi ønsker samtidig ikke å vokse så mye at vi mister følelsen av den tette festivalstemningen».
Samtidig står det mer på spill enn kun plassene i salen. Kristoffer forteller at festivalen ønsker å bygge en aktiv offentlighet som slår bro og motvirker polarisering, og det forutsetter at unge lærer verdien av å møtes fysisk. Som eksempel trekker han frem Wonderful World, den nordiske festivalen for filosofi og vitenskap fra samme arrangør. Der sitter pensjonister og folk i russedress side om side. «Det vil vi se mer av på Kåkånomics», sier han.
Shoutout til Kalle Moene
Festivalsjefen forteller at det var en rekke personer som spilte en sentral rolle i å dra i gang Kåkånomics. Jeg spør spesifikt om favorittforeleseren min på Blindern, Kalle Moene.
«Ja, Kalle Moene var avgjørende for at festivalen ble en suksess tidlig. Han la seg i selene for å få med fagmiljøene, setter alltid av kalenderen sin, og sier vi kan putte ham inn der vi vil. Kåkånomics hadde ikke vært det samme uten Kalle».
Jeg skal i hvert fall på nach med Kalle!
Der det høvles, faller det spon
Kristoffer husker godt da et opptak for P2, som skulle sendes på radio, viste seg å ikke være tatt opp i det hele tatt. Knappen sto ikke på. «Det var litt krise», sier han.
Også den menneskelige siden kan by på utfordringer. Gjestene kommer fra hele verden, og enkelte har sine divanykker. «Får de ikke behandlingen de er vant med, kan de bli litt mutte», forteller Kristoffer og ler litt.
Så er det ølen. Enkelte arrangementer begynner halv ti på kvelden, og for en deltaker som har hatt et glass i hånda siden halv fire, kan formen bli litt vel løs. «Vi har gått på en smell eller to der», innrømmer Kristoffer.
Tre navn å se etter på programmet
Det er mange nasjonale juveler på programmet i år, men festivalsjefen venter ekstra spent på noen store internasjonale navn.
Han nevner umiddelbart Ann Pettifor. «En legendarisk finansdame som er veldig kritisk til finansnæringen». Boken hennes, The Global Casino, handler om hvordan makten over planeten og menneskene er overlatt til finansmarkedene. «Hun er 80 år, kommer langveisfra og er still going strong».
Han gleder seg også til å møte Chicago-økonomen John List, som skal delta på hele fire arrangementer. Temaene spenner fra insentiver og feltforsøk i økonomifaget til regulering av Big Tech.
I tillegg trekker han frem Sarah O'Connor fra Financial Times. Hun har skrevet boken We Are Not Machines, som handler om kampen for arbeiderrettigheter i møte med kunstig intelligens.
Hva kan Kåkånomics tilby deg?
«Du skal komme på Kåkånomics fordi du innser at økonomi og samfunnsdebatt er like god underholdning som kino eller konsert», sier festivalsjefen. Kristoffer påpeker samtidig at det er kort vei mellom deltakerne på scenen og publikum. Den du hørte på formiddagen, kan du treffe igjen på nachspielet med et glass i hånda.
Dersom du besøker Kåkånomics nettside fordi denne artikkelen solgte deg usaklig godt, vil du se at studentbillettene allerede er utsolgt:( Meeeeen du kan sende mail til post@kaakaa.no og spørre om å få kjøpe. Jeg har aldri fått nei!
Kommentarer