En prat med Kaski!

Mandag 8. september 2025 var en epoke over for Kari Elisabeth Kaski. Etter åtte år på stortinget, syv av de i finanskomiteen, kom de noe overraskende nyheteri vinter om at Kaski trer ut av både Stortinget og Sosialistisk Venstreparti. Politikeren med bakgrunn fra miljøstiftelsen Zero var av mange spådd som den neste lederen i SV – sånn ble det altså ikke. En unison hyllest fra sine politiske motstandere på LinkedIn vitner om en seriøs, hardtarbeidende og faglig dyktig politiker. Spørsmålene om hennes videre karriere har vært mange. Det var derfor litt ekstra kult at Kari ble observert i Economic History forelesning med Kalle Moene allerede torsdag 11.september. Vi grep sjansen og tok en prat med Kari Elisabeth om sine mange år i norsk politikk.

Torsdager 08:15 er det økonomisk historie med Kalle Moene. Ukas høydepunkt!

Du var ute av Stortinget mandag 8. september, og torsdag 11. september var du på plass i forelesning i Economic History. Hva er motivasjonen bak det akademiske comebacket?

 Motivasjonen er, det har rett og slett gått en liten faen i meg på at jeg skal få bachelorgraden min. Jeg startet med å mangle 40 studiepoeng for å bli ferdig. Det har nå vokst til 70 siden Universitetet i Oslo har lagt om studiet. Og så er det veldig gøy å studere og få brukt hodet sitt på noe litt annet enn politikk. Politikk er veldig spennende det altså, men som student får jeg brukt hodet på en helt annen måte, og det tror jeg er sunt.

Hva er de tre beste tingene med å sitte på Stortinget?

Åh, det gøyeste er jo at du har en enorm plattform for å få utløp for et samfunnsengasjement i både i kraft av at du kan være i media og snakke om det som engasjerer deg og sette saker til dagsorden, men også at du kan fremme forslag som må behandles, og faktisk kan forandre samfunnet. Det enorme privilegiet som ligger i det er det beste med å sitte på Stortinget.

Det er en kjempegod arena for å møte masse ulike folk. Du får åpne dører som man rett og slett ikke har mulighet til å åpne hvis man ikke er politiker. Treffe ulike typer mennesker med makt og samfunnsansvar, både her i Norge og internasjonalt. Så det er spennende og ikke minst utrolig givende, hvis man er glad i møte andre mennesker.

 Fleksibilitet er jo det beste frynsegodet, du eier din egen tid i veldig stor grad og kan velge hva du ønsker å prioritere. Som småbarnsmor er det veldig verdifullt.

Du har jo lang bakgrunn fra miljøorganisasjonen Zero. Hvorfor ble det SV og ikke MDG?

MDG har jeg aldri vurdert. Det er nok fordi jeg er veldig solid plantet på venstresiden både verdimessig og økonomisk. Fordelingspolitikk og internasjonal solidaritet i et rettferdighetsperspektiv er det viktigste for meg. Der finner du også min inngang til klima og natur. Det handler til syvende og sist om fordeling av ressurser og godet som ligger i å ha en sunn klode. Jeg tror ikke man kan løse miljøproblemet uten å være opptatt av rettferdig fordeling.

MDG var jo lenge såkalt blokkuavhengig, men har nå gått over til venstresiden i norsk politikk, hvorfor tror du de gjorde det?

Jeg tror det var en kombinasjon av en ren praktisk vurdering, at MDG så at det var sånn vi kunne få høyere oppslutning i valget her og komme over sperregrensen, men jeg tror også det er en realitet at mange i MDG også føler seg hjemme på venstresiden, og ville synes det hadde vært umulig å samarbeide på høyresiden med et så stort FrP.

Så skal det jo sies at de styrer sammen med høyresiden i mange kommuner, slik som i Trondheim og som diskusjonen har vært oppe her i Oslo også, så at de er mer sammensatte er det jo ikke tvil om.

Kunne Rødt, MDG og SV slått seg sammen for å kombinere fordelingspolitikk og miljøpolitikk i et større parti?

Ja, det er et veldig godt spørsmål. Min frustrasjon er at alle undersøkelser viser at hvis du spør velgerne hva de er opptatt av, så er miljøet ganske høyt oppe. Men vi lever i en

myte, som både politikere og medier skaper om at folk ikke bryr seg om miljøet. Det gjør de. Men vi mangler jo en tydelig sak. Det er alltid vanskelig å løfte miljøsaken på grunn av det.

 Jeg var jo partisekretær i SV da vi diskuterte helt seriøst om SV skulle ta initiativ til at MDG, SV og Rødt bør slå seg sammen for å få en samlet kraft. De tre partiene er jo større enn Høyre i dag, etter valget. Men jeg tror bare at det er for stor avstand både historisk, særlig mellom SV og Rødt, men også kulturelt og realpolitisk. Jeg skulle ønske meg at større grad av samarbeid – forent er vi jo en stor kraft i norsk politikk.

Norsk politikk kunne fått en storfisk om det ble gjort alvor ut av diskusjonene om å slå sammen Rødt, SV og MdG.

Hvilke tre ting fra dine åtte år på Stortinget er du mest fornøyd med å få gjennomslag for?

Å, det er et godt spørsmål. Jeg har vært veldig privilegert fordi jeg har fått lov til å forhandle statsbudsjettet med regjeringen. Det har før til jeg har stått der og faktisk sett at politikk som vi har kjempet for har blitt gjennomført og påvirket folk sine liv. Så det blir litt et litt bredere svar da.

Men jeg er veldig, veldig stolt over at vi har klart å øke barnetrygda så mye som vi har gjort. Den har jo frem til den begynte å bli økt av KrF under borgerlig, og vi har nå tatt igjen gapet som hadde ligget helt fast siden 1996. Vi vet at det har noe helt reelt å si for så mange unger i familier med lav inntekt. Vi har også økt andre velferdsytelser som studiestøtten.

Vi vet jo at klimagassutslippene i Norge ville ikke gått så fort ned i dag, hadde det ikke vært ulike politiske gjennomslag. Der er jeg stolt over alle de små vedtakene som er gjort.  Vi får liksom ikke ett vedtak som fikser klimautslippet i Norge. Det er sånn nittygritty, små tekniske som ingen bryr seg om, som vi har sittet å kjempet for å få gjennom. Som viser poenget om at du trenger folkevalgte som kan sakene, og har en interesse for de små tingene, som til sammen kan utgjøre store forandringer.

På motsatt tide - har du noen eksempler på noe du har fått gjennomslag på politisk som i etterkant har vist seg å være feil?

 Det er jo helt sikkert. det skjer jo i politikken hele tiden at ting ikke blir sånn som du tenkte det skulle bli. Og evnen til å backtracke da er jo ofte dårlig. Man kan alltid diskutere prioriteringer, tenker jeg. Ta situasjonen i velferden vår for eksempel.

Veldig mye av de tingene som SV har krevd har vært billigere barnehage, gratis SFO. Billigere tannhelse for unge. Er det riktig prioritering når vi vet at vi over tid blir færre som jobber og bidrar til å finansiere velferden? Det at vi kan godt diskutere, for eksempel. Det er ikke noe vi er helt sikre på. Og jeg tror jo at hvis vi hadde styrt landet som regjering, så burde vi ha prioritert annerledes enn det vi har gjort – budsjettforhandlinger.

Hva er din største personlige seier som politiker?

 Dette er veldig nerdete. Men en av de tingene jeg har kost meg mest med - og det kan hende alle samfunnsøkonomer tenker jeg er helt på jordet nå, men det er støttesystemet for elbiler. Regjeringen foreslo denne perioden å legge om støttesystemet for elbiler fra det avgiftsfritaket som finnes i dag, til en støtteordning. Da får du istedenfor en økonomisk kompensasjon etter du har kjøpt en elbil. Det fikk jeg stanset. Det var ekstra stort fordi da vant jeg kampen mot Finansdepartementet, som har prøvd å drepe elbil-ordningen i alle år.

Argumentet mitt har vært at det ville drept forutsigbarheten for alle som kjøper elbiler. Og man ville måtte ta kampen hvert eneste år for utgiftssida. Hvor stor skal denne støttepotten være? Grunnen til at jeg trekker frem det er at du ikke får noen blomster på kontoret for å ha fikset det. Men for meg, med bakgrunn fra Zero, så var det stort.

Plutselig hadde "alle i Norge" dyre elbiler. Det er fordi fellesskapet finansierer det!

Litt som endre skattesystem fra forskuddstrekk til betaling etter lønn det. Hva har vært det største nederlaget? Den gangen du tenkte faen, faen, faen ...

Overordnet er de største nederlagene de manglende gjennomslagene på klima og oljepolitikk. Vi har vært et lite parti, nå enda mindre. Mye av den politikken regjeringen har ført innen olje, har vært tøffe å svelge.

Hvem på Stortinget er du helt uenig med politisk, men kommer godt overens med på privaten?

 Nei, for eksempel Sivert Bjørnstad, som nå ikke tar gjenvalg i Frp. Eller Heidi Lunde fra Høye

Vi står veldig langt fra hverandre partipolitisk, og hvert fall i økonomisk politikk.

Altså Stortinget er mye mennesker, så det er jo en kollegial tilhørighet der. Ofte kommer man bedre overens med folk fra andre partiet, enn innad i eget parti. De interne kampene i eget parti kan være mye tøffere politiske spørsmål mot andre partiet.

Og så er det kanskje litt sånn feigt svar også, fordi både Sivert og Heidi står for en liberal tradisjon, som vi også gjør i mitt parti. Eller i hvert fall gjorde. Vi forenes på en felles verdiakse, selv om vi er uenige i mange politiske spørsmål.

Har du kommet noe lengre på planen videre?

Jo, jeg skal nok få meg jobb etter hvert, det må jeg jo, men jeg vet ikke enda hva jeg har lyst til å gjøre. Så studiene er en måte å vaske hjernen litt og hodet etter mange år på Stortinget, og blir sånn sett en overgang til et litt mer normalt liv.

Takk for lang og god tjeneste Kari! Uansett hvor man står politisk bør man være enig i at Norge trenger hardtarbeidende politikere gjør sitt beste – og det har du gjort.