De ti bud - en retning for kunstig intelligens

I bibelen åpenbarte Gud seg for Moses ved Sinai-fjellet. Fjellet var omgitt av lyn, røyk og lyden av en basun for å markere en høyere makts nærvær. På toppen av høyden talte Gud direkte til Moses og ga han ti grunnleggende leveregler for forholdet mellom mennesker og Gud, og oss mennesker i mellom. De ti budene har vært et verdigrunnlag for kristne samfunn i flere tusen år.

I Norge oppsto en ny pakt i 1971. Denne gangen mellom Stortinget og Folket, etter oljefunnene i Nordsjøen. Der Moses sine ti bud handlet om moral, tro og rett liv for et nytt folk på vei til et "lovet land", handlet oljebudene om økonomi, politikk og rett fordeling når nordmennene sto ovenfor et "lovet hav" fullt av olje. Budene ble grunnpilaren for norsk forvaltning og sikret at rikdommene fra oljen kom hele fellesskapet til gode. Med klokskap og langsiktig politikk fant Norge riktig retning for en svært lønnsom ressurs. Oljen bygget ikke bare en industri, men økte rikdom og velferd for en hel nasjon. Om du duppet litt av i religionstimene eller ikke fulgte norsk oljeforvaltning tett på 70-tallet så kan du lese budene her:

"1 dag står Norge overfor en ny ressurs og en ny kraft: data og kunstig intelligens. Data er råstoffet; KI er maskineriet. Verken data eller KI er stedbundne naturressurser, men de deler med oljen at de er kapitalintensive og kan skape enorme verdier. Ulike analyser anslår at KI vil skape større verdier enn oljen har gitt. Hvis vi lykkes vil KI løfte produktiviteten så mye at vi arbeider mindre og får mer tid til nære relasjoner og hobbyer. Samtidig vil kvaliteten i offentlige tjenester bli bedre: KI vil kunne fange opp tidlige sykdomstegn og redusere feilbehandling i helsevesenet. KI har enormt potensial til å øke menneskelig velferd, men innebærer også farer uten sidestykke. Derfor trenger norske politikere prinsipper – eller bud – som gir retning når teknologien utvikles raskere enn lovverket, institusjoner og politiske prosesser". (De ti KI-bud, Langsikt, 2025).

Utviklingen er rask. De ledene språkmodellene dobler seg i ytelse hver syvende måned. For bare noen uker siden kom det realistiske videoer av Jake Paul som anmeldte nye Majorstuen T-bane gjennom Sora sin videotjeneste. AI-genererte OnlyFans modeller har flere hundretusen følgere, og folk betaler store summer for å se innholdet deres. Vi nærmer oss en virkelighet der det vil bli nært umulig å skille om videoer, bilder og innhold er laget av mennesker eller av kunstig intelligens.

Det forventes at mange jobber vil bli automatisert og erstattet av kunstig intelligens. Ti advokatfullmektige kan bli til to som bruker LawAI. Juniorene på konsulent-teamet kan ofres, når KI kan utføre "the dirty work". Open AI hyrer nå inn tidligere investment bankers for å trene opp språkmodeller for 150 dollar i timen. Det er snakk om at en fjerdedel av jobbene våre kan erstattes. Endringene treffer ikke bare lavtlønnede yrker, men også mange av de mest ettertraktede stillingene for nyutdannede. Allerede står 700 000 nordmenn i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet, så om en fjerdedel av jobbene vi kjenner til i dag blir borte blir vi nødt til å redefinere samfunnet slik vi kjenner det i dag.

Bussene vil kunne kjøre seg selv. I butikkene vil det bare være å fylle handlekurven, så blir du trukket fra konto. Ung som gammel, studert som ustudert, vi vil alle få endringene rett i bakhodet. Min farmor tok nylig "en prat med KI for å vurdere om hun skulle selge alle fondene sine". Unge kan outsource arbeidskrav og hjemmeeksamener. Fedre kan skjule iPhonen under bordet og dra opp uendelige mengder visdom hver eneste familiemiddag. Absolut alle samfunnsklasser vil bli berørt.

Som samfunnsøkonom vet man at ingenting er gratis. "Den nye arbeidskraften" krever ikke lønn, men energi. Alle stormakter er klar over dette, og jakter både energi og mineraler i stor skala. Den nye gullgruven er data. Det tok meg litt tid å forstå hvorfor data er så verdifullt. Data er tall eller bokstaver, lagret i et format på internett. Enten binært, som at "person x" liker sjokolade (Ja/Nei), eller nummerert, som i hvor mye liker x sjokolade fra 1-10. I samfunnsøkonomien bruker vi all mulig data til å sammenligne hvordan ulike nasjoner gjør det mot hverandre. Målet med all datainnsamling er, at det så nært det lar seg gjøre, sier noe om virkeligheten.

På internett legger vi igjen cookies som viser all aktiviteten vår - både hvilke nettsteder vi har besøkt, men også hvor vi har vært fysisk gjennom GPS og hvem vi har kommunisert med. Det er blitt dagligdags å få opp reklame på Instagram om selskapet du akkurat diskuterte i middagsselskapet mens mobilen lå på bordet. Vi kan risikere å få liveoppdaterte Excel-ark hengende over oss, fulle av informasjon om hvem vi er. For selskaper og myndigheter er dette mer verdifullt enn gullbarrer. Får vi ikke på plass fungerende direktiver og grenser kan personvernet bli et totalt mareritt i fremtiden.

Selskapene er i full gang med å samle så mye data de bare kan, med mål om å sortere og klassifisere den. Kunstig intelligens er heldigvis ikke stand til å ta subjektive standpunkt enda, så denne jobben gjøres av mennesker. Så kan språkmodellene trene igjen og igjen på informasjonen den får inn. Dette er det store komparative fortrinnet språkmodeller har, og det de fleste nåværende forretningsmodeller innen "AI og Tech" baseres på. De kan behandle mer informasjon på minutter enn mennesker kan gjøre i løpet av et liv. Her har vi allerede kommet langt, mesteparten av det digitale innholdet vi konsumerer er personifisert etter data som er lagret om oss. Sorteringen av data gir uante muligheter i de fleste bransjer. Saksbehandling innen lån, bygging, studiestipend kan gå fra måneder og uker til sekunder. Innen logistikk er gevinstene allerede enorme. Vinnerne vil bli de som trener opp de best språkmodellene, og løser de største samfunnsutfordringene mer effektivt.

Utviklingen av teknologien er lynrask. Å presentere og drøfte kunnskapsgrunnlaget og mulige handlingsvalg eller strategier for utvikling og iverksetting av offentlige tiltak for løsning av samfunnsmessige problemer og utfordringer - kalt en NOU, er neppe en løsning som er rask nok. Rapporten er trolig utdatert før den eventuelt skulle blitt publisert. Langsikt har derfor laget ti verdibaserte "KI-bud", som et kompass for hvordan vi skal navigere fremover. Når det ikke finnes noen sti å følge, er et kompass det beste vi kan ha for å finne veien i ulendt lende.

De ti KI-budene kan du lese nedenfor. Hele rapporten finner du her:

https://www.langsikt.no/publikasjoner/de-ti-ki-bud 

Viktig tema som vi ikke har råd til å ikke bry oss om!