Hvor mye gir du i bistand?

I 2011 ble Sør-Sudan verdens yngste stat etter å ha løsrevet seg fra Sudan i en folkeavstemning. Landet har en kort og særdeles konfliktfylt historie. I 2013 brøt det ut en borgerkrig mellom Dinka-folket og Nuer-folket. Krigen medførte grove menneskerettighetsbrudd og utløste store flyktningstrømmer. Konflikten har ikke fått en varig løsning, og landet preges av militære spenninger, mistillit og korrupsjon. Det utgjør ikke en grobunn for økonomisk vekst og stabilitet. Matmangelen i landet er stor, og det økonomiske systemet har kollapset.

I september kom FNs menneskerettighetskonvensjon med statusrapport om landet. Siden sin løsrivelse har Sør-Sudan hatt 250 milliarder i oljeinntekter. Særdeles lite av disse pengene har gått til infrastruktur, helse og utdanning, altså tjenester som kommer befolkningen til gode. Dommen er helt tydelig. FNs rapport forteller en historie om plyndringen av en nasjon, som har hørt til sult og sammenbrudd i helsesystemene. I et allerede svært betent og konflikt område har korrupsjonen forårsaket dødsfall som kunne vært unngått og fyrt opp dødelige konflikter om ressurser. Visepresident Benjamin Bol Mel pekes ut som arkitekten bak den omfattende korrupsjonen. 17 milliarder er bekreftet borte, trolig er det snakk om langt mer.

Amerikanerne ga betydelig mer i bistand enn noe annet land. Per skattebetaler er Norge verdensmester. Tall fra 2023 - før Trump raserte USAID.

USA, frem til Donald Trump la hele USAID i grus, var største bistandsyter i Sør-Sudan. I 2023 ga amerikanerne totalt 71,9 milliarder i bistand. Det utgjør rundt 2 767 norske kroner (265 dollar) per amerikanske skattebetaler. Samme år ga Norge 58, 6 milliarder kroner i bistand. Det utgjør hele 13 628 NOK per skattebetaler. Det er mye penger. Både i USA og Norge lever vi privilegerte liv sammenlignet med majoriteten av verden. De fleste er nok helt enige om at vi bør gi penger til de som trenger det mer enn oss. Men den gjennomsnittlige nordmann hadde neppe punget ut tretten tusen fra egen lomme. Derfor utfører staten samme genistrek med bistand som skatt. Forskuddstrekk. Hadde vi betalt inn skatt etter lønnen ble utbetalt brutto, hadde vær bidige skatteøkning svidd som et vepsestikk. Pengene vi gir fra felleskassen til bistand merker vi ikke en gang. Og selv om det kan være frustrerende å se deler av lønnen sin forsvinne på lønnslippen så klager vi sjeldent. Så klart vil vi bidra til felleskapet.

I 2025 er 90 % av det amerikanske bistandsbudsjettet kuttet. Internasjonale organisasjoner som FN og WHO er under sterkt press. I går holdt Trump en tordentale i FN og lurte på hvorfor organisasjonen i det hele tatt eksisterer. Blant talepunktene var en fordømmelse av naiv migrasjonspolitikk, klimapolitikk og Europas håndtering av Ukraina konflikten. "Your countries are going to hell", climate changes are the greatest con job perpetrated on the world" og "what is the purpose of the United Nations" er nå dagligdagse utsagn fra den en gang så liberale amerikanske ørnen.

Innenriks er det utvilsomt Asbjørn som er sjefen over alle sjefer i Norge. I norsk utenrikspolitikk er det kun en konge. Vår mann i bresjen, Espen Barth Eide går rett på ball og forbereder seg i skrivende stund på å holde tale under FN-uken. Utenriksministeren skal forsøke kunststykket å fordømme amerikansk nedleggelse av bistand, hudflette Trump sitt ignorante forhold til klimapolitikk, fremheve verdien av multilaterale organisasjoner OG bevare vår posisjon som "The Great Kingdom of Norway".  Talen er viktig, fordi organisasjoner som FN er under stadig større press, av flere enn Trump. I hele det politiske landskapet ser vi oppslutning til såkalte "anti-establishment" bevegelser. Partiene står i opposisjon til etablerte eliter – politikere, byråkrater, medier, finansinstitusjoner og organisasjoner som IMF og FN. Ytterkantene er kjent for å finne feilskår og helle populistisk tryllestøv på dem. Derfor er det så utrolig skadelig når det rapporteres om verdens luksusprostituerte reiser til World Economic Forum i Davos, eller det rapporteres om atter et bistandsprosjekt hvor kronene havner i alle andre enn folkets lommer.

I en verden hvor både økonomiske forskjeller og geopolitisk spenning øker, er bistand og tillit til multilaterale organisasjoner viktigere enn på lang tid. Samtidig er det åpenbart at mekanismene ikke fungerer optimalt. Alt for mye av bistandspenger havner ikke der de skal. USA, Russland og Kina blir aldri enige i FNs sikkerhetsråd. Selv om mye er dysfunksjonelt om dagen, er tiden ikke inne for å kutte i bistand. Men hvordan kan vi få bistand til å fungere bedre?

Hvis Norge kutter all bistand fra og med i morgen, hvor mye gir du fra egen lomme?

Change Image

• Ikke et rødt øre!
• 200 kroner er fint
• 500 kroner
• Tusenlapp, lett!

See All Options