Er vi produktive?

I 2015 og 2016 kom det to NOU som etterforsket den fallende produktivitetsveksten i Norge. Er du ikke kjent med hva en NOU er, så er det The Holy Grail of Samfunnsøkonomi. "En statlig rapport med formål om å presentere og drøfte kunnskapsgrunnlaget og mulige handlingsvalg eller strategier for utvikling og iverksetting av offentlige tiltak for løsning av samfunnsmessige problemer og utfordringer" (SNL). Selv om definisjonen ikke er skrevet på nynorsk er det knapt mulig å formulere en norskere setning.

Høsten 2024 kom Mario Draghi-rapporten, en tung blekke om europeisk økonomi av den tidligere sentralbanksjefen i EU. Rapporten er nådeløs – vår konkurransekraft og produktivitet er faller akterut sammenlignet med USA og Kina. Der hvor andre kontinenter prioriterer vekst, har Europa . I en mer geopolitisk krevende verden er ikke dette bare kjipt for velstandsnivået, men også for vår egen sikkerhet. Globaliseringen har fått et skudd for baugen, og vi kan ikke lengre være avhengige av Kina for produksjon, USA for forsvar og Russland for energi. Rapporten gjorde at tonen, spesielt i næringslivet, endret seg. De som bevandret Arendals gater i august har fått meg seg at nå er det konkurransekraft og produktivitet for alle penga.

1.januar 2025 slapp Martin Bech Holte "Landet som ble for rikt". Sakprosa innen samfunnsøkonomi er sjeldent å finne på bestselgerlista. Bech Holte, med doktorgrad i samfunnsøkonomi, gikk rett til topps. Boken er både en hyllest til veksten i Fastlands-Norge mellom 1990 og fram til 2013, og en skarp kritikk av retningen Norge er i ferd med å ta. Fallende produktivitet og innovasjon i norsk økonomi, større avhengighet av staten, kapitalflukt og investeringsvegring i privat sektor. «Norge står i fare for å bli et velferdsorientert oljemonarki uten fremtidig dynamikk.»

I årets valgkamp ble vi servert to forskjellige narrativ om norsk økonomi. Venstresiden kan vise til en BNP-vekst uten sidestykke, og et norsk næringsliv som går så det suser. Samtidig fikk vi en høyreside – i politisk opposisjon, som advarer mot fremtidsutsiktene i norsk økonomi. Offentlig sektor eser ut, nye skatter og ustabile rammevilkår dreper næringslivet, og oljepengene benyttes ikke til styrke innovasjon, produktivitet og evnen til å omstille seg til et. Begge parter har helt legitime argumenter. Som en del av analyseavdelingen i Abelia har jeg jobbet mye spørsmålet gjennom Omstillingsbarometeret 2025. Barometeret har som formål å synliggjøre sammenhengen mellom de grunnleggende forutsetningene for omstilling av økonomien, og det overordnede målet om bærekraftig omstilling. Basert på dette er Omstillingsbarometeret i 2025 strukturert slik:

Ønsker du å dykke dypere ned i norsk omstillingsevne, kan det gjøres her:

Barometeret måler norsk økonomis evne til å omstille seg vekk fra en olje- og ressursøkonomi, over til en økonomi basert på kunnskap og teknologi. I sammenheng med denne analysen ønsket vi å måle hvor produktive vi er i Norge. Produktivitet er komplisert å måle i samfunnsøkonomisk kontekst. I daglig tale er produktivitet hvor mye vi får ut av en gitt ressurs – ofte tid. " Jeg hadde en produktiv dag, fått trent, jobbet, betalt regninger og gjort alt jeg skulle". I bedriftsøkonomisk kontekst kan vi måle avkastning på en investering, eller hvor mange kroner vi sitter igjen med etter et regnskapsår. Men hvordan måler vi produktivitet i samfunnsøkonomisk kontekst? Hvordan får vi mest ut av ressursene våre? Jeg endte opp med å bruke sommeren min på dette spørsmålet, gjennom et dypdykk i produktivitet:

Norge er et av verdens rikeste land, men Omstillingsbarometeret viser at vi har noen store utfordringer i norsk økonomi som må løses. Vi har designet et økonomisk system og en velferdsstat som avhenger av økonomisk vekst for å fungere. Skal vi fase ut oljen er vi nødt til å ta en del grep. Vi må få mye mer ut av de ressursene vi allerede har, og legge til rette for at nye næringer kan vokse frem. For å sitere Mario Draghi: «Uten ny vekst i produktivitet, mister ikke bare Europa sin konkurransekraft – det mister grunnlaget for velstand, velferd og strategisk handlekraft. Neste uke undersøker vi hvilke dimensjoner Norge scorer dårlig på - og hva vi kan gjøre for å endre det!