En ny nettavis! Hvorfor?
- Mads Leonthin

- 11. sep. 2025
- 2 min lesing
Hvisk dem til at vår gård
bygges ei av døde stene,
minn dem om at år for år
høynes den med and alene.
Høyt seg spenner hallens tak,
der er rom for åndens sak.
La så murens sten forgå;
- dådens stotte dog skal stå,
høyne miljø. - for så å bære
faget frem med kraft og ære!
"Stjæl litt fra Shakospcare" ble det sunget i en vise. Vi har "stjælt" litt fra Ibsen, og med disse bevingede og noe ambisiøse ord vil redaksjonen få presentere det første nummer av denne nettavis; en avis av samfunnsøkonomer- for alle.

Vår nettavis tar opp arven etter studentavisen "Stimulator" som ble utgitt i ca. 10 års tid etter andre verdenskrig. "Stimulator" kom imidlertid etterhvert til å preges mer og mer av at den skulle være sosialøkonomenes "ansikt" utad. Den ble da til slutt også det offisielle organ for Sosialøkonomisk Samfunn, og ble omdøpt til "Sosialøkonomon". Det er blant annet for å vise forbindelsen med "Stimulator" at denne avis er døpt "Observator". Dernest er det fordi at i selve navnet ligger mye av det denne avis skal være. En av avisens oppgaver vil være & holde studenter, lærere og borgere a jour med hva som skjer i "huset". Det er videre redaksjonens syn at denne avis skal søke & holde en høy standard mod hovedvekten på stoff som har tilknytning til faget.

Med dette ønsker vi deg hjertelig velkommen til Observator. Er du, som oss, glad i nyheter til morgenkaffen, håper vi at du legger oss til på din liste med faste tidsskrifter. Observator er en avis for alle, og vi skal gjøre vårt ytterste for å presentere økonomi og fag på en morsomt og interessant vis!
Observator har lang og tradisjonsrik historie:

Det var langt kulere å møte opp på Blinderns valgvake som høyrevelger i 1965 kontra 2025:

Vi er en avis full av samfunnsøkonomistudenter, men har du noe innen samfunnsøkonomiens grenser på ditt hjerte så oppfordrer vi deg på det sterkeste til å ta kontakt med oss – uavhengig av fagbakgrunn eller virke!
Det er også i vår mening at betydningen av et godt miljø på Økonomisk Institutt ikke kan overvurderes, og for igjen å gjøre salig Ibsens ord til våre skriver vi til slutt:
Hvor personligheten mangler,
hvor ci formen i seg bar
hatet, harmen, jubelen, gleden,
pulsens slag og blodets skjær,
der er hele herligheten
kun en benrads tørre rangler.
Hjertelig hilsen,
Mads Leonthin og resten av redaksjonen i Observator.
Kommentarer